Hebreerbrevet 5 BGO

1. Enhver øversteprest som er tatt ut blant mennesker, er innsatt for mennesker i de ting som gjelder forholdet til Gud, for at han skal bære fram gaver og offer for synder.

2. Han kan ha medlidenhet med dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt skrøpelighet.

3. Derfor kreves det av ham at han må bære fram offer for sine egne synder, såvel som for folkets synder.

4. Og ingen tar seg denne æren selv, men bare den som er kalt av Gud, slik Aron også var kalt.

5. Slik var det heller ikke Kristus som æret seg selv for å bli Øversteprest, men det var Han som sa til Ham: «Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag.»

6. Som Han også sier et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks ordning.»

7. I sitt jordiske livs dager, da Han med sterke rop og tårer hadde båret fram bønner og påkallelser til Ham som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.

8. Og selv om Han var Sønn, lærte Han lydighet ved det Han led.

9. Og etter at Han var blitt fullendt, ble Han opphavsmann til evig frelse for alle dem som lyder Ham,

10. etter at Han av Gud ble kalt Øversteprest etter Melkisedeks ordning.

11. Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så tunghørte.

12. For selv om dere på denne tiden burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnsannhetene i Guds Ord. Og dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.

13. For hver den som bare får melk, er ukyndig i rettferdighetens ord, for han er et spedbarn.

14. Men fast føde er for dem som er modne, det vil si dem som gjennom bruk har trent opp sansene til å skjelne mellom godt og ondt.