Hebreerbrevet 5 N78BM

1. En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder.

2. Han kan vise mildhet mot dem som feiler og farer vill, fordi han selv har menneskelig svakhet

3. og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket.

4. Ingen tiltar seg denne verdighet selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.

5. Således har heller ikke Kristus tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i dag.

6. Likeså sier han på et annet sted: Du skal være prest ¬til evig tid på Melkisedeks vis.

7. Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.

8. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.

9. Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham;

10. Gud hadde da gitt ham navnet Øversteprest på Melkisedeks vis.

11. Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt så trege til å høre.

12. Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde.

13. For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.

14. Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.