Hebreerbrevet 6 N11BM

1. Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

2. med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.

3. Slik skal vi gå videre, om Gud vil.

4. Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,

5. har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,

6. og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.

7. Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud.

8. Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av.

9. Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.

10. For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før.

11. Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning.

12. Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.

13. Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.

14. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik.

15. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.

16. Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger.

17. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.

18. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.

19. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,

20. dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.