Profeten Hosea 11 BGO

1. Fra Israel var ung, elsket Jeg ham, og ut fra Egypt kalte Jeg Min sønn.

2. Men når de kalte på dem, gikk de bare bort fra dem, ofret til Ba’alene og brente røkelse for utskårne bilder.

3. Men det var Jeg som lærte Efraim å gå, Jeg holdt dem i deres armer. Men de forsto ikke at Jeg leget dem.

4. Jeg dro dem med menneskers rep, ja, med kjærlighets bånd. For dem var Jeg lik de som løfter åket av deres kjever. Jeg bøyde Meg ned og ga ham føde.

5. Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assur skal være hans konge, fordi de nektet å omvende seg.

6. Sverdet skal rase i hans byer, ødelegge hans bommer og fortære ham på grunn av deres egne råd.

7. For Mitt folk holder fast ved sitt frafall fra Meg. Selv om de roper til Den Høyeste, er det likevel ingen som opphøyer Ham.

8. Hvordan kan Jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan Jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan Jeg gi deg opp som Adma eller gjøre med deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i Meg. All Min medynk brenner varmt.

9. Jeg skal ikke fullbyrde Min brennende vrede. Jeg skal ikke ødelegge Efraim igjen. For Jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte. Jeg vil ikke komme med vrede.

10. De skal følge Herren. Han skal brøle som en løve. Når Han brøler, skal barna komme skjelvende fra vest.

11. De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypt, som en due fra landet Assur. Jeg skal la dem bo i sine hus», sier Herren.