Profeten Hosea 4 NB

1. Hør Herrens ord, dere Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.

2. De sverger og lyver, myrder og stjeler og bryter ekteskapet. De farer fram med vold, og mord følger på mord.

3. Derfor skal landet sørge, og alle som bor der, skal tæres bort, både markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisker skal utryddes.

4. Likevel må ingen gå i rette med noen eller refse ham. For ditt folk er lik dem som tretter med en prest.

5. Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med deg om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor.

6. Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.

7. Jo flere de ble, dess mer syndet de mot meg. Deres ære vil jeg skifte om til skam.

8. De lever av mitt folks synd, og lengter etter deres misgjerning.

9. Derfor skal det gå med presten som med folket. Jeg vil straffe ham for hans ferd og gi ham gjengjeld for hans gjerninger.

10. De skal ete og ikke bli mette. De skal drive hor og ikke utbre seg. For de har holdt opp å akte på Herren.

11. Hor og vin og most tar forstanden bort.

12. Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar. For en horeånd har ført dem vill, så de driver hor og går bort fra sin Gud.

13. På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eiketrær og popler og terebinter, fordi skyggen der er god. Derfor driver døtrene deres hor, og deres svigerdøtre gjør seg skyldige i ekteskapsbrudd.

14. Jeg vil ikke hjemsøke deres døtre for deres hor, eller deres svigerdøtre for deres ekteskapsbrudd. For mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med tempelhorene. Slik går et uforstandig folk til grunne.

15. Selv om du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre seg skyldig i slikt! Gå ikke til Gilgal og dra ikke opp til Bet-Aven* og sverg ikke: Så sant Herren lever!

16. For Israel er som en ustyrlig ku. Vil Herren da la dem beite som lam på vide marker?

17. Efra’im er bundet til avgudsbilder. La ham fare!

18. Rusen deres er forbi. Vilt har skjoldene* deres horet. Voldsomt har de elsket det som skammelig er.

19. Et stormvær griper dem med sine vinger*, og de skal bli til skamme med sine offer.