Profeten Hosea 5 NB

1. Hør dette, dere prester! Gi akt, du Israels hus! Og du kongehus, vend øret til! For dommen gjelder dere. For en snare har dere vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.

2. Deres opprørere er falt dypt i synd. Men jeg skal tukte dem alle.

3. Jeg kjenner Efra’im, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du drevet hor, Efra’im! Israel er blitt urent.

4. Deres gjerninger hindrer dem fra å vende om til sin Gud. For de har en horeånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.

5. Israels stolthet skal vitne mot ham like i ansiktet. Israel og Efra’im skal omkomme for sin misgjernings skyld, og også Juda skal omkomme med dem.

6. De skal gå med sine sauer og okser for å søke Herren, men ikke finne ham. Han har dratt seg bort fra dem.

7. De har båret seg troløst at mot Herren, for de har født uekte barn. Nå skal nymånen fortære* både dem og alt det de eier.

8. La hornet lyde i Gibea, og trompeten i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Fienden er etter deg, Benjamin!

9. Efra’im skal bli til en ørken på straffens dag. Blant Israels stammer har jeg kunngjort det som sikkert vil skje.

10. Judas fyrster er blitt lik dem som flytter grensesteiner. Over dem vil jeg utøse min harme som vann.

11. Efra’im blir undertrykt, knust ved dom. For han fant for godt å følge menneskers bud.

12. Og jeg er som møll for Efra’im og som råttenhet for Judas hus.

13. Da Efra’im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra’im til Assur og sendte bud til kong Jareb*. Men han skal ikke kunne helbrede dere, og deres sår skal ikke bli legt.

14. For jeg er som en løve mot Efra’im og som en ung løve mot Judas hus. Jeg river i stykker og går min vei. Jeg sleper byttet bort, og det er ingen som frelser.

15. Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn. I sin trengsel skal de søke meg med alvor.