Profeten Jesaja 1 BGO

1. Jesaja, Amos’ sønns syn, det synet han fikk om Juda og Jerusalem i Ussias, Jotams, Ahas’ og Hiskias dager, mens de var konger i Juda.

2. Hør, du himmel og du jord, legg øret til! For Herren har talt: «Barn har Jeg oppfostret og oppdratt, men de har gjort opprør mot Meg.

3. Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel skjønner ikke. Mitt folk er uten forstand.»

4. Ve deg, du syndige folkeslag, et folk tynget av skyld, avkom av ugjerningsmenn, fordervelsens barn! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, og vendt Ham ryggen.

5. Hvorfor vil dere bli slått enda en gang? Dere fortsetter å leve i frafall. Hele hodet er sykt, og hjertet svikter.

6. Fra fotsåle til hode er ingenting friskt. Det er bare flenger, slagmerker og åpne sår. De er verken renset, forbundet eller lindret med olje.

7. Deres land ligger øde, deres byer er brent ned med ild. Rett foran dere blir landet fortært av fremmede. Det er en ødemark, som når fremmede har herjet.

8. Bare Sions datter ble igjen, som en løvhytte i en vingård, en vaktbu i en agurkhage, eller en beleiret by.

9. Hadde ikke Hærskarenes Herre latt en liten rest bli tilbake av oss, var vi blitt som Sodoma, og vært lik Gomorra.

10. Hør Herrens Ord, dere Sodoma-herskere. Legg øret til vår Guds lov, dere Gomorra-folk:

11. «Hva skal Jeg med alle deres slaktoffer?» sier Herren. «Jeg er mett av brennoffer av værer og fett fra gjøkalver. Jeg har ikke behag i blod av okser, lam eller bukker.

12. Når dere kommer for å se Mitt ansikt, hvem har da krevd av deres hånd at dere skal tråkke ned Mine forgårder?

13. Kom ikke med flere unyttige grødeoffer! Den røkelsen er en avskyelighet for Meg. Nymåne og sabbat og kall til høytidssamling – Jeg tåler ikke ondskap i samrøre med hellig samling.

14. Min sjel hater deres nymåner og høytider. De er en byrde for Meg, Jeg er trett av å bære den.

15. Når dere rekker hendene ut, skjuler Jeg Mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, hører Jeg likevel ikke; deres hender er fulle av blod.

16. Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde!

17. Lær å gjøre det gode! Søk rettferdig dom! Led undertrykkeren på rett vei! La den farløse få sin rett! Før enkens sak!

18. Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre», sier Herren: «Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull.

19. Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise av det gode i landet.

20. Men er dere uvillige og gjør opprør, skal dere tilintetgjøres av sverdet.» Herrens munn har talt.

21. Se, hvordan den trofaste byen er blitt en horkvinne! Den var full av rettferdig dom, rettferdighet bodde i den, men nå, bare mordere!

22. Ditt sølv er blitt til slagg, din sterke vin er blandet ut med vann.

23. Dine fyrster er blitt opprørere og samarbeider med tyver. Hver og en av dem elsker bestikkelse og jager etter gaver. De lar ikke den farløse få sin rett, og fører ikke enkens sak.

24. Derfor sier Herren, Hærskarenes Herre, Israels Mektige: «Ve dere! Jeg skal kvitte Meg med Mine motstandere, og Jeg tar hevn over Mine fiender.

25. Jeg skal vende Min hånd mot deg, rense ut ditt slagg som med lut, og skille ut alt ditt bly.

26. Jeg lar deg igjen få dommere og rådgivere som i begynnelsen. Deretter skal du bli kalt rettferdighetens by, den trofaste byen.»

27. Sion skal bli forløst ved rettferdig dom, og de som omvender seg hos henne, forløses med rettferdighet.

28. Ødeleggelsen skal ramme både lovbrytere og syndere, og de som forlater Herren, skal bli fortært.

29. For de skal skamme seg over terebintetrærne som var deres store lyst. Dere skal rødme av skam over hagene dere har valgt ut.

30. For dere skal bli som en terebinte med visne blader, en hage som ikke får vann.

31. Den sterke skal bli til halm og hans verk som en gnist. Sammen skal de brenne, og det er ingen til å slokke.