Profeten Jesaja 10 N78BM

1. Ve dem som gir ¬urettferdige påbud og forskrifter ¬som fører til ulykke!

2. De driver småkårsfolk bort ¬fra retten, og tar fra de vergeløse ¬i mitt folk det som de har rett til. Også enkene tar de som bytte, og farløse plyndrer de.

3. Men hva vil dere gjøre ¬på regnskapsdagen, når stormværet ¬kommer langt bortefra? Hvem vil dere fly til ¬for å få hjelp, hvor vil dere gjøre ¬av deres rikdom?

4. Da blir det ingen annen utvei enn å synke i kne blant fanger eller å falle blant de drepte. Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut.

5. Ve Assur, ¬riset jeg bruker i min vrede! Min harme er staven ¬i hans hånd.

6. Jeg sendte ham ¬mot et gudløst folk, bød ham fare mot det folk ¬jeg var harm på, så han kunne røve, ¬rane og plyndre og tråkke det ned ¬som avfall i gaten.

7. Men han har ikke ment det slik og har ikke dette i tankene. Nei, han har lyst til å ødelegge og utrydde mange folk.

8. Han sier: ¬«Er ikke mine stormenn konger alle sammen?

9. Gikk det ikke Kalno ¬som Karkemisj? Gikk det ikke Hamat ¬likesom Arpad og Samaria som Damaskus?

10. Når min hånd har nådd ¬til de rikene der de dyrket andre guder, og der det var flere gudebilder enn i Jerusalem og Samaria,

11. skulle jeg da ikke ¬kunne gjøre det samme med Jerusalem ¬og gudebildene i byen som jeg gjorde med Samaria ¬og gudene der?»

12. Men når Herren har fullført ¬hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, da krever jeg Assurs konge ¬til regnskap for følgene ¬av hans hovmodige ferd og for stoltheten ¬som lyser fra hans øyne.

13. For han har sagt: «Dette har jeg gjort ¬med min sterke hånd, og i min visdom, for jeg er klok. Jeg utslettet grenser ¬mellom folkeslag og plyndret deres skatter. Som en kjempe styrtet jeg ¬fyrster fra tronen.

14. Min hånd grep ¬etter folkenes rikdom som en griper etter et fuglerede. Som en samler inn egg ¬når fuglen er borte, har jeg samlet alle jordens riker. Det var ingen ¬som rørte en vinge eller åpnet nebbet og pep.»

15. Kan øksen briske seg ¬mot den som hogger, kan sagen sette seg over den ¬som drar den? Som om staven skulle svinge ¬ham som løfter den, og stokken løfte ham ¬som ikke er av tre!

16. Derfor skal Herren, ¬Allhærs Gud, sende en tærende sykdom mot assyrerkongens ¬sterke menn. Under all hans prakt ¬skal det tennes en ild, og den skal flamme som et bål.

17. Israels lys skal bli til en ild, Israels Hellige til en flamme som brenner i hans land og fortærer både torn og tistel på en eneste dag.

18. Den skal gjøre ende ¬på rubb og stubb i hans herlige skoger og hager. Det skal gå ¬som når en syk tæres bort.

19. De trærne som blir igjen ¬i skogen, vil det bli lett å telle; en smågutt kan skrive dem opp.

20. Den dagen skal Israels rest og de av Jakobs ætt ¬som er berget, ikke lenger støtte seg ¬til ham som slo dem, men i troskap skal de støtte seg til Herren, Israels Hellige.

21. En rest skal vende om, ¬en rest av Jakob, til den veldige Gud.

22. For selv om folket ditt, Israel, var tallrikt som havets sand, skal bare en rest vende om. Utslettelsen er fast bestemt, den velter fram ¬med rettferdighet.

23. For Herren, Allhærs Gud, lar utslettelsen som er bestemt, fullbyrdes over hele jorden.

24. Så sier Herren, Allhærs Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, vær ikke redd for Assur når han slår deg med sin stokk og løfter staven over deg, som de gjorde det i Egypt.

25. For ennå er det bare ¬en liten stund, så er det slutt på min harme, og jeg gjør ende på fienden ¬i min vrede.

26. Da svinger Herren, ¬Allhærs Gud, en svepe over ham, som da Midjan ble slått ¬ved Orebs-berget. Han rekker sin stav ¬ut over havet og løfter den ¬som han gjorde i Egypt.

27. Den dagen skal det skje at byrden blir tatt bort ¬fra din skulder og åket fra din nakke; du blir i godt hold, ¬så åket sprenges.

28. Fienden kommer over Ajjat og drar forbi Migron. I Mikmas lar han sitt tren ¬bli igjen.

29. Så går de gjennom skaret: «I Geba tar vi vårt nattkvarter!» Rama ryster av redsel, folk flykter fra Sauls Gibea.

30. Skrik høyt, du Gallim-by! Hør det, Laisja, og svar, Anatot!

31. Folk i Madmena ¬kommer seg unna, de i Gebim berger seg.

32. Alt i dag vil fienden stå i Nob og svinge hånden mot Sion-fjellet, ¬Jerusalems høyde.

33. Se, Herren, Allhærs Gud, hogger grenene av ¬med uhyggelig kraft. Høyvokste trær blir felt, stolte stammer ¬blir lagt i bakken.

34. Tettskogen hogges ned ¬med øks, Libanon faller for Den Veldige.