Profeten Jesaja 17 N11BM

1. Budskap om Damaskus. Se, Damaskus skal ikke lenger være en by, men bli til en ruinhaug.

2. Aroers byer blir forlatt, der skal buskaper hvile, og ingen skal skremme dem.

3. Efraim skal miste sin borg og Damaskus sitt kongedømme. Med resten av Aram skal det gå som med israelittenes herlighet, sier Herren over hærskarene.

4. Og den dagen skal Jakobs storhet minke og den fete kroppen hans bli mager.

5. Det blir som når en høster korn og hånden samler kornet og skjærer aksene av. Det blir som når en sanker aks i Refa'im-dalen,

6. som når en slår ned oliven og bare en etterhøst blir igjen, to–tre oliven øverst i treet og fire–fem på greinene, sier Herren, Israels Gud.

7. Den dagen vender mennesket blikket mot sin skaper, øynene ser mot Israels Hellige.

8. De skal ikke vende blikket mot altrene som deres hender har laget, og ikke se på det deres fingre har skapt, Asjera-stolpene og røkelsesaltrene.

9. Den dagen skal de trygge byene deres bli så øde som de stedene hevittene og amorittene forlot da israelittene kom. Alt skal bli til ødemark.

10. For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din trygge klippe. Derfor kan du plante de fineste hager og sette fremmede vinranker der,

11. du kan få dem til å vokse den dagen du planter, til å spire den morgenen du sår, men høsten svikter den dagen sykdom og uhelbredelig skade kommer.

12. Ve! Et drønn av mange folk, et drønn som når havet drønner. En larm fra folkeslag, som larmen fra veldige vann larmer de,

13. folkeslagene larmer som veldige vann. Men når han truer dem, flykter de langt bort. De jages som agner for vinden på haugene, som tistler for stormen.

14. Om kvelden er det redsel, men før morgenen gryr, er de borte. Slik går det med dem som plyndrer oss, slikt utbytte får de som raner oss.