Profeten Jesaja 17 N78BM

1. Domsord mot Damaskus. Se, nå er det ute ¬med Damaskus! Byen skal bli til en ruinhaug.

2. Byene omkring Aroer ¬blir forlatt; buskaper kan roe seg der uten at noen ¬skremmer dem bort.

3. Efraim skal miste sin faste borg og Damaskus sitt kongedømme. Resten av Aram skal ikke ha større ære enn Israel, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.

4. Den dagen svinner ¬Jakobs herlighet, han som er i så godt hold, skal tæres bort.

5. Det går som når onnefolkene samler kornet med armen og skjærer aksene av; det blir som når en sanker aks nede i Refa’im-dalen.

6. Bare en etterhøst blir igjen, som når en slår ned ¬olivenfrukter: to – tre finnes øverst i treet og fire – fem på grenene, lyder ordet fra Herren, ¬Israels Gud.

7. Den dagen skal menneskene ¬se opp til sin skaper, rette blikket mot Israels Hellige.

8. De skal ikke vende seg ¬mot altrene, som er et verk ¬av deres egne hender, eller se på det deres fingrer ¬har laget, Asjera-pælene ¬og røkelsesaltrene.

9. Den dagen ¬skal deres befestede byer ligge øde likesom de steder hevittene og amorittene forlot da israelittene kom; landet skal bli til en ørken.

10. For du har glemt Gud, ¬din frelser, og ikke husket klippen, ¬din tilflukt. Derfor, om du planter ¬den fineste hage og setter fremmede vinranker ¬i den,

11. og om du får dem til å vokse den dagen du planter dem, og spire den morgenen du sår, blir frukten borte ¬når sykdommen kommer, en skade som ikke kan leges.

12. Ve oss! ¬Hør larmen av mange folk! Det larmer ¬som når havet bruser. Bulderet av folkestammer er som drønnet ¬av veldige bølger,

13. ja, som drønnet ¬av veldige bølger. Men når Herren truer dem, flykter de langt av sted. De jages som agner for vinden ¬på haugene, som den virvlende tistel ¬for stormen.

14. Ved kveldstid ¬er det redsel som rår, men før morgenen gryr, ¬er de borte. Slik går det med dem ¬som plyndrer oss, slik lagnad får de som raner oss.