Profeten Jesaja 23 NB
1. Utsagn om Tyrus. Jamre dere nå, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, så der ikke mer er hus eller havn. Fra Kittims land blir det kunngjort for dem.
2. Bli stille, dere som bor ved kysten, dere som Sidons sjøfarende kjøpmenn gjorde rike!
3. Av Sikors sæd, av Nilens høst, som ble ført fram over det store hav, gjorde det seg vinning. Det var et marked for folkene.
4. Skam deg, Sidon! For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke oppdradd unge menn eller fostret jomfruer.
5. Når de får høre om dette i Egypt, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
6. Far over til Tarsis, jamre dere, dere som bor ved kysten!
7. Er dette deres jublende by, som ble til i gammel tid, som førte sitt folk på raske føtter til fjerne land, der de kunne bo?
8. Hvem har besluttet dette mot Tyrus - hun som delte ut kroner, mens hennes kjøpmenn var fyrster og hennes kremmere stormenn på jorden?
9. Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store.
10. Bred deg ut over ditt land som Nilen, du Tarsis’ datter! Det er ikke lenger noe bånd som binder.
11. Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve. Herren har gitt befaling om å ødelegge Kana’ans faste borger.
12. Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Bryt opp, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro.
13. Se, kaldeernes land - dette folket som før ikke var til, for Assur hadde gjort landet deres til en bolig for ørkenens dyr - de reiser sine beleiringstårn, de omstyrter Tyrus’ palasser og gjør det til en ruinhaug.
14. Jamre dere nå, Tarsis-skip! For ødelagt er deres faste borg.
15. På den tiden skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som én konges dager. Når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om horkvinnen:
16. Ta din sitar, gå omkring i byen, du glemte horkvinne! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan huske deg!
17. Når de sytti årene er til ende, skal Herren ta seg av Tyrus. Det skal igjen få ta imot horelønn, og det skal drive hor med alle verdens riker over den vide jord.
18. Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren. Den skal ikke legges opp og ikke gjemmes. For de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete seg mette og kle seg i prektige klær.