Profeten Jesaja 24 BGO

1. Se, Herren tømmer jorden og legger den øde, omvelter dens overflate, og dem som bor der, sprer Han omkring.

2. Det skal skje: Som det går med folket, skal det gå med presten, som med slaven, så også med hans herre, som med tjenestepiken, så også med hennes husfrue, som med kjøperen, så også med selgeren, som med långiveren, så også med låntakeren, som med innkreveren, så også med skyldneren.

3. Jorden skal tømmes, ja tømmes og plyndres, ja plyndres, for dette ord har Herren talt.

4. Jorden sørger og visner bort, verden svinner bort og visner. De stolteste folk på jorden svinner bort.

5. Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og sett ned på den evige pakten.

6. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og de som bor på den, må bære skylden. Derfor brennes de menneskene som bor på jorden, og de som blir igjen, er få.

7. Den nye vinen svikter, vintreet tørker inn, og alle de som gledet seg av hjertet, sukker.

8. De lystige tamburinene har tiet, støyen av jubelen stilner, den frydefulle lyren har fått sin ende.

9. De drikker ikke vin til sang. Den sterke drikken er bitter for dem som smaker den.

10. Den øde byen er revet ned. Hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.

11. I gatene ropes det etter vin, mørket har lagt seg over all glede, lystigheten er borte fra landet.

12. Det som er igjen i byen, er øde, en ruinhaug, og porten er slått i stykker.

13. For slik skal det gå med folkene midt i landet, det skal være som når et oliventre blir ristet, som ved etterhøsten av druer når vinhøsten er til ende.

14. De skal heve stemmen, de skal rope. Etter Herrens majestet roper de høyt fra havet.

15. Gi derfor Herren ære, dere ved morgenrøden. Ved havets fjerne kyster, opphøy Herrens, Israels Guds navn!

16. Fra jordens ender hører vi lovsang: «Gi den Rettferdige ære!» Men jeg sier: «Jeg forgår! Jeg forgår! Ve meg! De svikefulle handelsmennene går fram med svik. Sannelig, de svikefulle handelsmennene går fram med grovt svik.»

17. Redsel og avgrunn og snare kommer over deg, du som bor på jorden.

18. Den som flykter fra lyden av redsel, skal falle i avgrunnen, og den som klyver opp fra avgrunnen, skal fanges i snaren. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller rystes.

19. Jorden brytes i småbiter, den kløves og revner, jorden rystes voldsomt.

20. Jorden raver og sjangler som en beruset og svaier som et skur. Dens lovbrudd skal hvile tungt på den, den skal falle og ikke reise seg igjen.

21. På den dagen skal det skje: Herren skal gjengjelde de opphøydes hærskare i det høye og jordens konger på jorden.

22. De skal samles som fanger i fangehullet. De skal stenges inne i fengsel. Etter mange dager skal de få sin gjengjeldelse.

23. Deretter skal månen blyges, og solen bli til skamme. For Hærskarenes Herre skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og foran Hans eldste, i herlighet.