Logo
🔍

Profeten Jesaja 24 N78BM

« Den store omveltningen

1. Se, Herren gjør jorden ¬øde og forlatt, snur om på dens overflate og sprer dem som bor på den.

2. Da går det presten som folket, herren som hans trell og husfruen ¬som hennes trellkvinne. Selgeren går det som kjøperen, låneren som den han har ¬lånt av, og långiveren ¬som hans skyldner.

3. Øde, ja, øde skal jorden bli, den skal herjes og plyndres; for dette ord har Herren talt.

4. Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort, både himmel og jord ¬sykner hen.

5. Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.

Verdensbyens fall

6. Derfor skal forbannelse fortære hele jorden; de som bor på den, må bøte for sin skyld. Derfor blir menneskene ¬få på jorden, det blir ikke mange tilbake.

7. Vinen tørker bort, ¬vintreet visner, alle som var glade, sukker.

8. Det er slutt ¬på trommenes lystige klang, slutt på støy og jubelrop, lyrens glade toner har stilnet.

9. Folk synger ikke mer ¬mens de drikker vin, beskt smaker den sterke drikk.

10. Den øde byen ligger knust, hvert hus er stengt, ¬så ingen slipper inn.

11. I gatene klager de fordi de ikke har vin; all jubel er blitt borte, gleden er forvist fra landet.

12. Byen ligger der uhyggelig øde, og porten er slått i stykker.

13. For blant folkene på jorden skal det bli ¬som når en slår ned oliven, eller sanker druer som er igjen når vinhøsten er slutt.

14. Men noen stemmer i og jubler over Herrens velde. De roper av glede i vest:

15. «Dere i øst, gi Herren ære! Pris navnet til Herren, ¬Israels Gud, på øyene og kystene!»

Den siste trengsel

16. Fra jordens ende ¬hører vi sanger til Den Rettferdiges pris. Men jeg må si: Jeg forgår! Ve meg, jeg går til grunne! Ransmenn raner, ja, ransmenn raner og herjer.

17. Det blir gru og grav og garn for deg som bor på jorden.

18. Den som flykter ¬for det grufulle ståk, han skal falle i graven, og den som kommer seg opp ¬av graven, skal bli fanget i garnet. For lukene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller ¬skjelver.

19. Jorden sprekker og revner, jorden vakler og knaker, jorden skaker og skjelver.

20. Jorden raver ¬som en drukken mann og svaier ¬som vaktmannens skur. Synden ligger tungt på den, den faller ¬og reiser seg ikke mer.

21. Den dagen skal Herren straffe himmelens hær i det høye og jordens konger her nede.

22. De skal samles ¬som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff.

23. Da skal månen blyges ¬og solen skjemmes; for Herren, Allhærs Gud, ¬er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og viser sin herlighet ¬for sine eldste.

»