Profeten Jesaja 3 N78BM

1. Se, Herren, Allhærs Gud, tar bort fra Jerusalem ¬og Juda hver stav de støtter seg til: hver støtte av brød ¬og hver støtte av vann,

2. både kriger og stridsmann, dommer, profet, spåmann ¬og eldste,

3. femtimannsfører ¬og aktet stormann, rådgiver, trollmann ¬og kyndig åndemaner.

4. Så gir jeg dem gutter ¬til styresmenn, villstyringer skal rå over dem.

5. Folk skal være harde ¬mot hverandre, mann mot mann ¬og granne mot granne; den unge setter seg opp ¬mot den gamle, den æreløse mot den ¬som er aktet.

6. Når en mann tar fatt i en annen i huset til hans far og sier: «Du har en kappe, ¬du skal være vår høvding, over denne ruinen ¬skal du få styre,»

7. så tar den andre til orde ¬og svarer: «Jeg vil ikke forbinde sår. I mitt hus finnes verken brød ¬eller klær. Sett ikke meg til høvding ¬over folket!»

8. Ja, Jerusalem snubler, ¬og Juda faller, for i ord og gjerning ¬står de Herren imot og viser trass ¬mot hans herlighet.

9. Deres ansiktsuttrykk ¬vitner imot dem, de taler åpent om sin synd likesom folk i Sodoma, og legger ikke skjul på den. Ve dem! De fører ulykke ¬over seg.

10. Si at det går den rettferdige vel, sine gjerningers frukt ¬får han nyte.

11. Ve den ugudelige! ¬Ham går det ille; han får igjen ¬for det han har gjort.

12. Mitt folk har barn til herskere, og kvinner rår over det. Mitt folk, ¬dine ledere fører deg vill, gjør veien du går på, til villsti.

13. Herren trer fram og vil føre sak, han står opp for å dømme ¬sitt folk.

14. Herren holder rettergang med folkets eldste og stormenn. «Det er dere som har beitet ¬vingården snau, rov fra de fattige ¬har dere i husene.

15. Hvordan kan dere knuse ¬mitt folk og slå de hjelpeløse i ansiktet?» lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.

16. Herren har sagt: Fordi Sions døtre er stolte og går med kneisende nakke, kaster lokkende blikk til siden, går omkring og tripper og klirrer med sine fotringer,

17. så vil Herren la Sions døtre bli fulle av skurv i hodet og gjøre dem snaue om pannen.

18. Den dagen skal Herren ta fra dem all deres stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene,

19. øreringene, armbåndene og slørene,

20. hodepynten, fotkjedene og beltene, lukteflaskene og amulettene,

21. fingerringene og neseringene,

22. festklærne, kåpene, sjalene og veskene,

23. speilene, underkjolene, hodetørklærne og kastene.

24. Da blir det stank ¬istedenfor vellukt, rep istedenfor belte, skallet hode ¬for kunstige krøller, strieplagg istedenfor stasklær og brennemerke for skjønnhet.

25. Dine menn skal falle for sverd, dine sterke helter i krig.

26. Sions porter ¬skal sørge og klage, som når en kvinne ¬har mistet alt; ensom sitter hun igjen ¬på jorden.