Profeten Jesaja 30 BGO

1. Ve de opprørske barna», sier Herren, «de som følger råd som ikke er fra Meg, som slutter en pakt, men ikke ved Min Ånd. Slik legger de bare synd til synd.

2. De bryter opp for å gå ned til Egypt uten at de har bedt om råd fra Min munn, for å bli sterke ved Faraos styrke, og for å ta sin tilflukt til Egypts skygge.

3. Men Faraos styrke skal bli til skam for dere, og tilflukten under Egypts skygge skal føre til vanære.

4. For Israels høvdinger var ved Soan, og sendebudene kom til Hanes.

5. Hver av dem blir til skamme ved et folk som ikke er til gagn for dem, som ikke kan hjelpe eller gagne, men bare være til skam og vanære.»

6. Byrden om villdyrene fra Negev. Gjennom et land med nød og trengsel, hvor løvinnen og løven holder til sammen med giftslangen og den flammende, flygende slangen, skal de føre sine rikdommer av sted på ryggen av esler og sine skatter på pukler av kameler, til et folk som ikke kan hjelpe.

7. For hjelpen fra Egypt er forgjeves og nytteløs. Derfor kaller jeg det: «Rahaab-Hem-Shebeth».

8. Gå nå og skriv det på en tavle for dem, og skriv det ned i en bokrull, så det kan tas vare på for kommende dager, for all tid, i all evighet:

9. Dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov.

10. De sier til seerne: «Ikke se», og til dem som har syner: «Ikke forkynn oss de rette synene. Tal smigrende ord til oss, se forførende syner!

11. Vend dere bort fra veien, bøy av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!»

12. Derfor sier Israels Hellige: «Fordi dere forkaster dette ordet og stoler på undertrykkelse og fordervelse og setter deres lit til dette,

13. derfor skal denne misgjerningen bli for dere som et revnet stykke, ferdig til å rase sammen, en sprekk som utvider seg på en høy mur. Sammenbruddet kommer plutselig, på et øyeblikk.

14. Når det knuses, er det som når pottemakerens kar knuses i småbiter. Han sparer det ikke. Blant bitene som er igjen etter at det er knust, finnes det ikke engang et skår til å hente glør fra ildstedet eller vann fra brønnen.»

15. Så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke.

16. Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester.» – Derfor skal dere sannelig flykte! – Og dere sa: «Vi skal ri på raske dyr.» Derfor skal de som forfølger dere, være raske.

17. Ett tusen skal flykte ved trusselen fra en eneste, ved trusselen fra fem skal dere flykte, helt til resten av dere bare er som en flaggstang på fjellets tinde, som et banner på høyden.

18. Derfor venter Herren så Han kan være nådig mot dere. Derfor er Han opphøyet, så Han kan vise barmhjertighet mot dere. For Herren er rettens Gud. Salige er alle de som venter på Ham.

19. Folket på Sion, dere som bor i Jerusalem, dere skal ikke fortsette å gråte. Så snart deres rop lyder, skal Han sannelig være dere nådig! Når Han hører det, skal Han svare dere.

20. Herren skal gi dere nødens brød og trengselens vann. Da skal ikke dine lærere lenger være skjult, men med dine øyne skal du se dine lærere.

21. Dine ører skal høre et ord bak deg, som sier: «Dette er veien, gå på den!» hver gang du vender deg til høyre eller venstre side.

22. Også dekket av sølv over dine gudebilder og gullutsmykningen på ditt støpte bilde skal du holde for urent. Du skal kaste dem bort som urene plagg. «Bort med dere!» skal du si til dem.

23. Deretter skal Han gi regn over ditt såkorn, det du sår i jorden, og brød av jordens grøde. Det skal være rikt og saftig. På den dag skal din buskap beite på en vid beitemark.

24. Oksene og eslene som arbeider på jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes til dem med skuffe og kasteskovl.

25. På hvert kneisende fjell og på hver høy ås skal det være bekker og strømmer av vann, på den store nedslaktingens dag, når tårnene faller.

26. Lyset fra månen skal være som lyset fra solen, og lyset fra solen sju ganger sterkere, som lyset for sju dager, på den dag da Herren forbinder sårene for sitt folk og helbreder skadene de fikk da de ble slått.

27. Se, Herrens navn kommer fra det fjerne med Hans brennende vrede. Byrden er tung. Hans lepper er fulle av harme, og Hans tunge som fortærende ild.

28. Hans åndepust er som en elv som flommer over. Den når opp til halsen, så Han kan sikte folkeslagene med ødeleggelsens såld og legge et forførelsens bissel i folkenes kjever.

29. Da skal sangen lyde hos dere som den natten da den hellige høytiden feires, da skal en glede seg av hjertet, som når en går med fløytespill for å dra opp til Herrens berg, til Israels klippe.

30. Herren skal la sin herlige røst høres, Han viser sin arm når den farer ned med harme og vrede og flammen av fortærende ild, med storm, styrtregn og hagl.

31. For ved Herrens røst skal Assur bli slått ned, slik Han slår med staven.

32. På hvert sted tuktestaven rammer, den Herren lar falle på ham, skal det skje til tamburiner og lyrer. Han svinger sverdet i striden når Han strider mot ham.

33. For Tofet er grunnlagt fra gammelt av. Også for kongen er det beredt. Han har gjort det dypt og vidt. På bålet er det ild og mye ved. Herrens åndepust, lik en strøm av svovel, tenner det i brann.