Profeten Jesaja 30 N11BM

1. Ve de trassige barna! sier Herren. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund som ikke er i min ånd. Slik legger de synd til synd.

2. De drar ned til Egypt for å søke vern hos farao og finne ly i skyggen av Egypt, men de spør ikke meg om råd.

3. Men faraos vern skal bli til skam for dere, ly i skyggen av Egypt skal bli til vanære.

4. For stormennene er i Soan, og sendemennene har nådd fram til Hanes,

5. men de blir alle til skamme hos et folk som ikke kan hjelpe dem, som verken er til hjelp eller nytte, men bare til skam og vanære.

6. Budskap om dyrene i Negev. Gjennom et land med nød og trengsel, løver og løvinner, hoggorm og flygende serafslanger fører de sin rikdom på eselrygg, sine skatter på kamelpukler til et folk som ikke kan hjelpe.

7. Egypt er forgjengelig, hjelpen forgjeves. Derfor kaller jeg landet «Rahab brakt til ro».

8. Gå nå inn og skriv dette på en tavle for dem, skriv det inn i en bokrull så det for kommende dager kan være et vitnesbyrd til evig tid.

9. For dette er et opprørsk folk, barn som lyver, barn som ikke vil lyde Herrens lov.

10. De sier til seerne: «Ikke se!» og til profetene: «Ikke bring oss syner om det som er rett! Si oss glatte ord, bring oss illusjoner.

11. Vik av fra veien, bøy av fra stien, la oss være i fred for Israels Hellige.»

12. Derfor sier Israels Hellige: Dere forkastet dette ordet, stolte på vold og svik og støttet dere til slikt.

13. Derfor blir deres skyld lik en sprekk som utvider seg i en høy mur, til muren plutselig, på et øyeblikk, faller sammen og blir knust.

14. Den blir knust slik et leirkar blir slått i stykker og ikke tatt vare på. Blant stykkene finnes det ikke ett skår som kan brukes til å hente glør fra ildstedet eller til å øse vann fra brønnen.

15. For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke.

16. Dere sa: «Nei, vi rømmer til hest!» Jammen skal dere rømme! «Vi rir på raske hester!» De som forfølger, er raskere!

17. Tusen skal flykte når én mann truer, for trussel fra fem skal dere rømme til det ikke er annet igjen av dere enn en stang på en fjelltopp, et banner på en haug.

18. Og derfor lengter Herren etter å vise dere nåde, derfor reiser han seg for å vise barmhjertighet. For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!

19. Du folk på Sion, du som bor i Jerusalem, gråt ikke mer! Når du roper, vil han være deg nådig. Når han hører, vil han svare deg.

20. Herren gir dere nødens brød og trengselens vann. Men din lærer skal ikke lenger skjule seg. Dine øyne skal se læreren,

21. og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre.

22. Da skal dere regne som urene de sølvkledde gudebildene du har, og gullplatene på de støpte bildene. Du skal slenge dem bort som urene filler. «Skitt!» skal du si.

23. Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og brød av grøden som åkeren bærer, og det skal være rikelig og raust. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.

24. Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete surt fôr som kastes til dem med skyffel og greip.

25. På alle høye fjell og alle store hauger skal det være bekker og rennende vann på den store drapsdagen når tårnene faller.

26. Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger så sterkt, lik lyset for sju dager, den dagen Herren forbinder sitt knuste folk og helbreder såret etter slagene.

27. Se, Herrens navn kommer fra det fjerne. Hans vrede er brennende, hans byrde er tung, hans lepper er fulle av harme, hans tunge er som fortærende ild.

28. Hans pust er lik en flommende elv som rekker til halsen. Han legger et åk av løgn på folkeslagene, et bissel som fører vill, i folkenes munn.

29. Da skal det lyde sang hos dere som den natten man helliger seg til fest, og hjertet skal glede seg lik en som kommer med fløytespill til Herrens fjell, til Israels klippe.

30. Herren lar sin veldige røst lyde og viser sin arm som slår med brennende vrede og fortærende ild, med storm og styrtregn og haglsteiner.

31. Ja, Assur blir rammet av skrekk for Herrens røst når han slår med staven.

32. Og til hver omgang Herren gir når han svinger sin straffende stokk over ham, høres tromme og lyre. I striden svinger han sin arm og fører kampen mot ham.

33. Ja, et ildsted er alt gjort i stand og er bestemt for kongen. Bålet er gjort høyt og vidt med ild og ved i mengde. Som en svovelstrøm skal Herrens pust sette det i brann.