Profeten Jesaja 30 N78BM

1. Ve de trassige sønnene! lyder ordet fra Herren. De gjennomfører planer ¬som ikke er fra meg, og slutter forbund ¬uten min Ånd. Slik legger de synd til synd.

2. De drar av sted til Egypt uten å rådspørre meg. De vil søke vern hos farao og finne ly i Egypts skygge.

3. Men det vern dere søker ¬hos farao, skal bli til skam for dere, og det ly dere finner ¬i Egypts skygge, skal bli til vanære.

4. For om Israels høvdinger ¬kommer til Soan, og dets sendemenn ¬når fram til Hanes,

5. så blir de alle til skamme hos et folk ¬som ikke gagner dem, som verken er til hjelp ¬eller nytte, men bare til skam og vanære.

6. Domsord om dyrene i Negev. Gjennom et land ¬med nød og trengsel, der løve og løvinne holder til, der det er hoggorm ¬og flygende slanger, fører de sin rikdom på eselrygg, sine skatter ¬på kamelenes pukkelrygg til et folk som det ikke er gagn i.

7. Den hjelp egypterne gir, er bare vind og tomhet. Derfor kaller jeg landet «Rahab som holder seg i ro».

8. Gå nå og riss dette inn på en tavle for dem. Skriv det ned i en bok, så det i kommende tider kan være et evig vitnesbyrd.

9. Ja, dette er et trassig folk, sønner som farer med løgn, barn som ikke lyder ¬Herrens lov.

10. Til seerne sier de: «Ikke se!» og til profetene: «Kom ikke til oss med syner ¬om det som er rett! Si oss slikt ¬som vi gjerne vil høre, la oss få hildrende syner!

11. Vik av fra veien, ¬bøy av fra stien, la oss være i fred ¬for Israels Hellige!»

12. Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere ringeakter dette ord, setter lit til vold og svik og støtter dere til det,

13. derfor skal denne uretten ¬bli for dere som revnen i en høy mur: Den brer seg videre ¬helt til muren med ett, på et øyeblikk, ¬styrter sammen.

14. Den knuses likesom et leirkar som blir slått i stykker ¬uten skånsel. Blant stykkene ¬finnes det ikke et skår som kan brukes ¬til å hente ild fra åren eller til å øse vann fra brønnen.

15. Så sa Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, da skal dere bli frelst. I stillhet og tillit ¬skal deres styrke være.» Men dere ville ikke.

16. Dere sa: «Nei, med hester ¬vil vi fare av sted,» – ja, dere skal visst få fare! «og med raske vogner ¬vil vi kjøre.» – Ja, raske blir de ¬som forfølger dere!

17. Tusen skal fly ¬når en eneste truer, for trusselen fra fem ¬skal dere ta flukten, til bare en rest ¬blir igjen av dere, som et samlingsmerke ¬på en fjelltopp, som merkestangen på en haug.

18. Men Herren stunder etter å være nådig mot dere, derfor reiser han seg og vil vise dere miskunn. For Herren er rettens Gud. Salige er alle ¬som venter på ham!

19. Ja, du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer! Herren vil være nådig mot deg når du roper til ham. Så snart han hører det, svarer han deg.

20. Han vil nok gi dere trengsel med lite brød og vann. Men dine veiledere skal ikke lenger holde seg skjult. Dine øyne skal få se dem som viser deg vei,

21. og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!»

22. Dine gudebilder, kledd med sølv, og dine støpte bilder, kledd med gull, vil du da holde for urene. Du slenger dem bort som noe motbydelig og sier: «Ut med dere!»

23. Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og gi brød av grøden som jorden bærer, og det skal ha både saft og kraft. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.

24. Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete saltet blandingsfôr som kastes til dem med skuffel og greip.

25. På alle høye fjell og alle store hauger skal det være bekker med strømmende vann, på den store drapsdag når tårnene faller.

26. Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger sterkere – som lyset for sju dager, når Herren forbinder folkets sår og leger de slag det har fått.

27. Se, Herren kommer ¬langt bortefra med brennende vrede, ¬i all sin velde. Hans lepper dirrer av harme, hans tunge er ¬som fortærende ild.

28. Hans pust er lik ¬en flommende elv som rekker helt opp til halsen. Han legger på folkeslagene et åk som tyner dem, og lar folkene få i munnen et bissel som leder dem vill.

29. Da skal det være sang hos dere som en natt ¬da høytiden innvies; dere skal juble av glede som når dere går ¬med fløytespill til Israels Klippe ¬på Herrens fjell.

30. Sin mektige røst ¬lar Herren runge, han viser hvordan ¬hans arm slår ned med brennende vrede ¬og fortærende ild, med storm og styrtregn ¬og kraftig hagl.

31. Ja, Assur skal skjelve av redsel når Herrens røst lyder, og når han slår med staven.

32. Hver gang Herren ¬gir ham et slag av stokken som han ¬tukter med, skjer det til klangen ¬av tromme og lyre. I striden svinger han sin arm og fører kampen mot ham.

33. Et ildsted er alt gjort i stand, det er bestemt for kongen. Bålet er gjort både ¬høyt og vidt, der er ild og ved i mengde. Som en svovelstrøm ¬skal Herrens ånde sette det i brann.