Profeten Jesaja 31 N11BM

1. Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp! De støtter seg til hester, de stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er tallrike. Men de vender seg ikke til Israels Hellige, de søker ikke Herren.

2. Men også han er vis. Han lar ulykken komme, sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot ugjerningsmenn som kommer til hjelp.

3. Egypterne er mennesker, ikke guder, hestene er kjøtt, ikke ånd. Herren strekker ut hånden. Da snubler den som hjelper, da faller den som hjelpes, de skal gå til grunne alle sammen.

4. For så har Herren sagt til meg: Slik løven og ungløven knurrer over sitt bytte og ikke blir skremt av rop eller dukker seg for ståk når en stor flokk gjetere samler seg mot dem, slik skal Herren over hærskarene stige ned og stride mot Sions fjell og høyde.

5. Lik flygende fugler skal Herren over hærskarene forsvare Jerusalem, forsvare og berge, gå forbi og utfri.

6. Vend om til ham som israelittene har falt fra så dypt!

7. Den dagen skal alle forkaste avgudene av sølv og avgudene av gull som deres egne hender har laget til synd.

8. Assur skal falle, men ikke for manns sverd, han skal felles, men ikke av menneskesverd. Han skal flykte for sverdet, hans unge menn må gjøre tvangsarbeid.

9. Hans klippe skal dra bort i redsel, hans fyrster skremmes bort fra banneret, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.