Profeten Jesaja 33 NB

1. Ve deg, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, du røver som ingen har røvet noe fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt. Når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra deg.

2. Herre, vær oss nådig! Vi venter på deg. Vær vår arm hver morgen, ja, vår frelse i nødens tid!

3. For tordenrøsten flyr folkene. Når du reiser deg, blir hedningene spredt.

4. Deres bytte skal sankes, likesom skaveren* sanker. Som gresshoppene springer, springer de etter det.

5. Opphøyet er Herren, for han bor i det høye. Han fyller Sion med rett og rettferdighet.

6. Det skal komme trygge tider for deg, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap. Herrens frykt skal være Sions skatt.

7. Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.

8. Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mer. Han* har brutt pakten**, foraktet byene***, ikke aktet noe menneske.

9. Landet visner og sykner bort. Libanon står skamfull og visner. Saron er som en ødemark. Basan og Karmel rister løvet av.

10. Nå vil jeg stå opp, sier Herren. Nå vil jeg reise meg, nå vil jeg ikke lenger bli sittende.

11. Dere skal være svangre med strå og føde halm. Deres egen pust er en ild som skal fortære dere.

12. Folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli som avskårne tornekvister som brennes opp med ild.

13. Hør dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Kjenn min styrke, dere som er nær!

14. Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?

15. Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, som forakter det som vinnes ved urett og vold, som rister sine hender så han ikke rører ved bestikkelser, som stopper ørene igjen for ikke å høre på blodråd*, og som lukker øynene for ikke å se på det som ondt er,

16. han skal bo på høye steder. Fjellfestninger er hans borg. Sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe opp for ham.

17. Dine øyne skal skue Kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.

18. Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev opp? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som talte tårnene?

19. Det ville folket skal du ikke se mer, folket med det vanskelige språket som en ikke skjønner, med den stammende tungen som en ikke forstår.

20. Se på Sion, byen med våre høytidsstevner! Dine øyne skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvor teltpælene aldri rykkes opp og snorene aldri brister.

21. Men der skal vi ha Herren, Den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer. Ingen skute rodd med årer skal gå der, intet mektig krigsskip skal fare der.

22. For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.

23. Slappe henger dine* tau, de støtter ikke masten, de holder ikke seglet utspent. Da deles røvet bytte i mengde, selv de lamme røver og plyndrer.

24. Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk! Det folket som bor der, har fått sin synd forlatt.