Profeten Jesaja 34 N78BM

1. Folkeslag, ¬kom hit og hør, og lytt, dere folkestammer! Jorden og alt som fyller den, ¬skal høre, verden og alt som lever der!

2. For Herren er harm på alle folk, han er vred på hele deres hær. Han har slått dem med bann og overgitt dem til å slaktes.

3. De som drepes, ¬blir slengt til side; stanken stiger opp fra likene, og det flyter av blod på fjellene.

4. Hele himmelens hær ¬går i oppløsning, himmelen rulles sammen ¬som en bokrull. Hele dens hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn ¬på fikentreet.

5. Når mitt sverd har slokket sin tørst på himmelen, da farer det ned over Edom, det folk jeg har bannlyst ¬og dømt.

6. Herrens sverd blir fullt av blod, det blir mettet med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer. For Herren har offerslakting ¬i Bosra, en stor nedslakting i Edom.

7. Sammen med folk ¬skal villokser falle, unge stuter og sterke okser. Deres land skal drikke seg ¬utørst av blod, deres jord skal gjødsles ¬med fett.

8. For det er en hevnens dag ¬for Herren, et år med gjengjeld ¬i striden for Sion.

9. Edoms bekker ¬skal forvandles til bek og moldjorden til svovel; ja, landet blir til brennende bek.

10. Verken dag eller natt ¬skal det slokne, evig skal røken stige fra det. Fra slekt til slekt ¬skal det ligge øde, aldri skal noen ¬dra gjennom landet.

11. Pelikan og hegre tar det i eie, ugle og ravn skal bo i det. Herren skal strekke målesnor og lodd ut over landet, og det blir øde og tomt.

12. Det finnes ingen stormenn der, og ingen blir utropt til konge; det er ute med alle høvdingene.

13. I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser.

14. Ville hunder ¬og ørkendyr møtes, raggete troll roper ¬til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested.

15. Der bygger pilormen bol og legger sine egg; den ruger og klekker dem ut ¬i skyggen. Der samles gribbene ¬med hverandre.

16. Se etter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr ¬skal mangle, ingen av dem ¬skal savne de andre. Påbudet kommer ¬fra Herrens munn, det er hans Ånd ¬som samler dem.

17. Selv har han kastet lodd ¬for dem; med målesnoren i sin hånd deler han landet mellom dem. De skal ta det i eie for alle tider og bo i det fra slekt til slekt.