Profeten Jesaja 36 BGO

1. I det fjortende året til kong Hiskia skjedde det: Sankerib, Assurs konge, kriget mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

2. Da sendte kongen av Assur rabsaken med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. Han stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som var ved landeveien til Vaskevollen.

3. Da kom Eljakim, Hilkias sønn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, ut til ham.

4. Da sa kommandanten til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assurs konge: ‘Hvilken trygghet har du, som du setter din lit til?

5. Jeg må si du taler om å ha planer og kraft til strid. Men dette er bare ord. Hvilken trygghet har du, som du setter din lit til?

6. Se! Du setter din lit til en knekket stav av siv, Egypt. Men når en mann lener seg til den, vil den trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er Farao, kongen i Egypt, for alle dem som setter sin lit til ham.

7. «Men hvis du sier til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren vår Gud’, er det da ikke Hans offerhauger og altere Hiskia har revet ned, han som sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe’?»

8. Derfor vil jeg nå oppfordre deg til å avlegge et løfte til min herre, Assurs konge, så skal jeg gi deg 2000 hester, hvis du på din side kan skaffe ryttere til dem.

9. Hvordan skal du kunne drive tilbake en eneste stattholder blant de minste av min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og hestfolk?

10. Er det ikke etter Herrens vilje jeg nå har kriget mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa jo til meg: «Gå til krig mot dette landet og ødelegg det!»’»

11. Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til rabsaken: «Tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Men tal ikke til oss på judeisk mens folket på muren hører på.»

12. Men kommandanten sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ord, og ikke til mennene som sitter på muren, de som må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»

13. Så sto kommandanten opp og ropte på judeisk med høy røst: «Hør ordene fra den store kongen, Assurs konge!

14. Så sier kongen: ‘La ikke Hiskia narre dere, for han vil ikke kunne utfri dere.

15. La heller ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren ved å si: «Herren skal sannelig utfri oss. Denne byen skal ikke bli overgitt i Assurs konges hånd.»’

16. Hør ikke på Hiskia! For så sier Assurs konge: ‘Betal skatt til meg og slutt fred med meg, og kom ut til meg. Da skal dere alle få spise av deres eget vintre og fikentre, og dere skal alle få drikke vann fra deres egen brønn.

17. Slik skal det være helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget land, et land med korn og most, brød og vingårder.

18. Se til at Hiskia ikke får forføre dere ved å si: «Herren skal fri oss ut!» Har vel noen av folkeslagenes guder noen gang fridd sitt land fra Assurs konges hånd?

19. Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim? Sannelig, har de reddet Samaria fra min hånd?

20. Hvem er det blant alle disse landenes guder som har reddet sine land fra min hånd, så Herren skulle kunne fri Jerusalem fra min hånd?’»

21. Men de tidde og svarte ham ikke med et ord. For kongens bud lød slik: «Svar ham ikke!»

22. Eljakim, Hilkias sønn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, kom så til Hiskia med flerrede klær. De fortalte ham kommandantens ord.