Profeten Jesaja 37 BGO

1. Da kong Hiskia fikk høre dette, flerret han klærne, dekket seg med sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

2. Så sendte han Eljakim, som hadde overoppsynet med slottet, statsskriveren Sjebna og de eldste blant prestene til profeten Jesaja, Amos’ sønn. De var kledd i sekkestrie.

3. De sa til ham: «Så sier Hiskia: ‘Denne dagen er en dag med trengsel, tukt og vanære. For barna er kommet til livmoråpningen, men det er ingen styrke til å føde.

4. Det kan være at Herren din Gud vil høre ordene kommandanten har talt, han som hans herre, Assurs konge, har sendt for å spotte Den Levende Gud. Kanskje Han vil straffe ham for ordene Herren din Gud har hørt. Bær derfor fram en bønn for den rest som ennå er igjen.’»

5. Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

6. Jesaja sa til dem: «Dere skal si til deres herre: Så sier Herren: ‘Frykt ikke for det du har hørt, de ord som tjenerne til Assurs konge har hånet Meg med.

7. Se, Jeg vil sende inn i ham en ånd som gjør at han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land. Jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.’»

8. Så vendte kommandanten tilbake og fant kongen i Assur i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.

9. Da fikk kongen høre dette om Tirhaka, kongen i Kusj: «Han har kommet ut for å gå til krig mot deg.» Da han hørte dette, sendte han budbærere til Hiskia og sa:

10. «Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg og si: ‘Jerusalem skal ikke bli overgitt i assyrerkongens hånd.’

11. Se! Du har hørt hva Assurs konger har gjort med alle landene ved at de har ødelagt dem fullstendig. Og så skulle du bli utfridd?

12. Har vel folkeslagenes guder utfridd dem mine fedre har ødelagt, Gosan og Karan og Resef, og folket fra Eden som var i Telassar?

13. Hvor er Hamats konge, Arpads konge og kongen i byen Sefarvajim, og i Hena og Ivva?»

14. Hiskia tok imot brevet fra budbærernes hånd og leste det. Da gikk Hiskia opp til Herrens hus, og der brettet han det ut for Herrens ansikt.

15. Så ba Hiskia til Herren og sa:

16. «Hærskarenes Herre, Israels Gud, Den som troner over kjerubene, Du alene er Gud for alle kongerikene på jorden. Du har gjort himmelen og jorden.

17. Bøy Ditt øre, Herre, og hør! Åpne Dine øyne, Herre, og se! Hør alle de ord Sankerib har sendt for å håne Den Levende Gud.

18. Sannelig, Herre, Assurs konge har lagt alle folk og land øde

19. og har kastet avgudene deres på ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor ødela de dem.

20. Derfor, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongeriker på jorden må erkjenne at Du er Herren, Du alene.»

21. Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Fordi du har bedt til Meg om Sankerib, Assurs konge,

22. er dette ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet og spottet deg. Jerusalems datter har ristet på hodet bak din rygg.

23. Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet stemmen, og mot hvem har du løftet høyt dine øyne? Mot Israels Hellige.

24. Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mine mange vogner kom jeg til fjellenes topp, til Libanons grenser. Jeg hogger ned de høye sedrene og de beste sypresstrærne der. Jeg går opp på den øverste høyden til den fruktbare skogen der.

25. Jeg har gravd og drukket vann, med mine føtter har jeg tørket ut alle bekkene i Egypt.»

26. Har du ikke hørt det for lenge siden? Det var Jeg som gjorde det, fra eldgamle dager av planla Jeg det. Nå har Jeg latt det gå i oppfyllelse, så du skulle knuse befestede byer til ruinhauger.

27. Derfor ble de kraftløse, de som bor der. De ble forskrekket og gjort til skamme. De ble som gress på marken og de grønne urter, som gress på hustakene som visner før det er vokst opp.

28. Både stedet der du bor, din utgang og inngang kjenner Jeg, ja også hvordan du raser mot Meg.

29. For du raser imot Meg, og ditt hovmod har steget til Mine ører. Derfor vil Jeg sette Min krok i din nese og Mitt bissel mellom dine lepper, og Jeg skal snu deg og føre deg tilbake den veien du kom.

30. Dette er tegnet for deg: Dette året skal dere spise det som har sådd seg selv, og i det andre året det som vokser opp av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste, og plante vingårder og spise frukten av dem.

31. Den resten som har sluppet unna av Judas hus, skal igjen skyte dype røtter nedentil, og bære frukt oventil.

32. For fra Jerusalem skal det utgå en levning og en rest som slipper unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.’

33. Derfor sier Herren dette om Assurs konge: ‘Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte noen pil dit inn eller rykke fram med skjold foran den eller kaste opp en voll mot den.

34. Den vei han kom, samme vei skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen’, sier Herren.

35. ‘For Jeg skal verne denne byen, så Jeg frelser den for Min egen skyld og for Min tjener Davids skyld.’»

36. Da gikk Herrens Engel ut og drepte 185 000 i assyrernes leir. Da folket sto opp tidlig neste morgen, så de alle de døde kroppene ligge der.

37. Da brøt Sankerib, Assurs konge, opp og dro bort. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.

38. Men en gang han tilba i huset til sin gud Nisrok, skjedde det: Hans sønner Adrammelek og Sareser slo ham i hjel med sverd. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sønn Asarhaddon konge i hans sted.