Profeten Jesaja 38 BGO
1. I de dager ble Hiskia syk og døden nær. Profeten Jesaja, Amos’ sønn, gikk til ham og sa: «Så sier Herren: ‘Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve lenger.’»
2. Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren:
3. «Å, Herre, jeg ber om at Du nå skal huske hvordan jeg har vandret for Ditt ansikt i sannhet med et udelt hjerte. Jeg har gjort det som var godt i Dine øyne.» Hiskia gråt høyt.
4. Herrens Ord kom til Jesaja, og Han sa:
5. «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn. Jeg har sett dine tårer. Sannelig, Jeg skal legge 15 år til dine levedager.
6. Jeg skal utfri både deg og denne byen fra assyrerkongens hånd. Jeg skal verne denne byen.
7. Dette er tegnet du får fra Herren på at Herren skal gjøre som Han har sagt:
8. Se, Jeg skal la skyggen på trappetrinnene, den som har gått framover med solen på Ahas’ trapp, gå ti trinn bakover.» Så gikk solen ti trinn tilbake på trappen der den hadde gått framover.
9. Dette skrev Hiskia, Judas konge, da han hadde vært syk og kommet seg fra sykdommen:
10. Jeg sa: «midt i livet må jeg gå gjennom dødsrikets porter. Resten av mine år er tatt fra meg.»
11. Jeg sa: «Jeg skal ikke skue Herren Herren i de levendes land. Jeg skal ikke lenger se mennesker blant dem som hviler i stillheten.
12. Min livstid er omme, den er tatt fra meg som gjeterens telt. Mitt liv blir rullet sammen slik en vever gjør det. Han kutter meg løs fra vevens tråder. Før dagen er blitt natt, har Du gjort ende på meg.
13. Jeg grunnet i stillhet helt til morgenen. Som en løve, knuser Han alle mine bein. Før dagen er blitt natt, har Du gjort ende på meg.
14. Som en svale, som en trane, slik pep jeg. Jeg klynket som en due. Mine øyne sviktet og klarte ikke å se mot høydene. Herre, jeg er nedtynget. Du må kausjonere for meg!
15. Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og Han har selv gjort det. Alle mine år vil jeg vandre varsomt med bitterhet i sjelen.
16. Herre, ved dette får menneskene leve. Ved alt dette er det liv for min ånd. Derfor må Du gi meg helsen tilbake og la meg leve!
17. Se, til fred ble meg det bitre, ja det bitre. I kjærlighet har Du fridd min sjel fra fordervelsens avgrunn, for Du har kastet alle mine synder bak Din rygg.
18. For dødsriket kan vel ikke prise Deg. Døden kan vel ikke love Deg. De som går ned i avgrunnen, kan vel ikke håpe på Din trofasthet.
19. Den levende, den levende, han priser Deg, slik jeg gjør i dag. En far gjør Din sannhet kjent for barna.
20. Herren vil frelse meg. Derfor vil vi synge mine sanger til strengeinstrumenter alle vårt livs dager, i Herrens hus.»
21. Jesaja hadde sagt: «La dem hente en fikenkake og legge den som omslag på byllen, så skal han leve.»
22. Hiskia hadde sagt: «Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?»