Profeten Jesaja 38 NB

1. På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, Amos’ sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

2. Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

3. Og han sa: Å, Herre! kom i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i troskap og med helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! - Og Hiskia gråt høyt.

4. Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød så:

5. Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til din alder.

6. Jeg vil redde deg og denne byen av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.

7. Dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nå har lovt:

8. Se, jeg vil la skyggen gå tilbake så mange trinn som den har flyttet seg med solen på Akas’ trapp, ti trinn. Så gikk solen tilbake ti av de trinnene den hadde gått ned.

9. En sang skrevet av Judas konge Hiskia da han hadde vært syk, men hadde kommet seg igjen etter sykdommen:

10. Jeg sa: I min beste alder må jeg gå bort gjennom dødsrikets porter. Jeg er blitt berøvet resten av mine år.

11. Jeg sa: Jeg skal ikke skue Herren Herren i de levendes land, og jeg skal ikke se menneskene mer når jeg er hos dem som bor i dødens stillhet.

12. Min bolig blir rykket opp og ført bort fra meg som en gjeters telt. Jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han meg av. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

13. Jeg holdt meg stille til om morgenen. Som en løve knuser han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

14. Som en svale, som en trane, slik klynket jeg, jeg kurret som en due. Matte så mine øyne mot det høye: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for meg!

15. Hva skal jeg si? Han har både sagt meg det, og han har gjort det. Stille vil jeg vandre alle mine år på grunn av min sjels bitre smerte.

16. Herre! Ved dem lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv oppholdt. Du vil helbrede meg og la meg leve!

17. Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet dro du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.

18. For ikke priser dødsriket deg, ikke lover døden deg. Ikke venter de som farer ned i graven på din trofasthet.

19. De levende, de levende, de priser deg, som jeg gjør i dag. En far lærer sine barn om din trofasthet.

20. Herren står ferdig til å frelse meg. På mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus.

21. Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den på byllen, så han kunne leve.

22. Hiskia sa: Hva skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå opp til Herrens hus?