Profeten Jesaja 40 N78BM

1. Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud.

2. Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.

3. Hør, det er en ¬som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!

4. Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug ¬skal jevnes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.

5. Herrens herlighet ¬skal åpenbares, alle mennesker skal se det. Dette er ordet ¬fra Herrens munn.

6. Hør, det er en som roper: ¬«Forkynn!» Jeg spør: ¬«Hva skal jeg forkynne?» «Alle mennesker er som gress, all deres skjønnhet ¬som blomster på marken.

7. Gresset tørker bort, ¬og blomstene visner når Herrens ånde ¬blåser på dem; ja, sannelig, folket er som gress.

8. Gresset tørker bort, ¬og blomstene visner, men ordet fra vår Gud ¬står fast for evig.»

9. Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, der er deres Gud!»

10. Se, Herren din Gud kommer, ¬full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, ¬er med ham, de han vant, går foran ham.

11. Som hyrden ¬skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt.

12. Hvem har målt havet ¬med sin hule hånd og himmelen ¬med utspente fingrer? Hvem samlet jordens mold ¬i målekar, veide fjellene med vekt og haugene på skålvekt?

13. Hvem har rettledet ¬Herrens Ånd, hvem har lært ham ¬og gitt ham råd?

14. Hvem har han bedt om råd så han kunne gi ham forstand, lære ham å gjøre det rette, gi ham kunnskap og vise ham den vei ¬som gir innsikt?

15. Se, folkene er ¬som en dråpe i et spann, som støvgrann på vektskål ¬er de å regne; selv kystene ¬veier ikke mer enn støv.

16. Libanon har ikke brensel nok og ikke nok dyr til brennoffer.

17. For Herren er alle folk ¬som ingen ting, de gjelder ikke det grann ¬for ham.

18. Hvem vil dere da ¬ligne Gud med, hva kan dere nevne ¬som har likhet med ham?

19. Et gudebilde blir støpt ¬av en mester, en gullsmed kler det så med gull og lager sølvkjeder til det.

20. Den som skal lage et gudebilde, velger tre som ikke morkner, og søker seg en dyktig mester til å fremstille et bilde ¬som står støtt.

21. Vet dere ikke, ¬har dere ikke hørt det? Er det ikke kunngjort dere ¬fra først av? Har dere ikke forstått det fra jordens grunnvoll ble lagt:

22. Herren troner ¬over jordens krets, og de som bor der, ¬er som gresshopper. Han brer himmelen ut ¬som et slør og spenner den ut ¬som et telt til å bo i.

23. Han lar fyrster gå til grunne og utsletter herskere på jorden.

24. Knapt er de plantet, ¬knapt er de sådd, knapt har de slått rot i jorden, så blåser han på dem, ¬så de visner, og stormen virvler dem bort ¬som halmstrå.

25. «Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?» ¬sier Den Hellige.

26. Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær ¬og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor ¬og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.

27. Jakob, hvorfor taler du slik? Israel, hvorfor sier du: «Min livsvei er skjult ¬for Herren, min Gud bryr seg ikke ¬om min rett»?

28. Vet du det ikke, ¬har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett ¬eller utmattet, uransakelig er hans forstand.

29. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

30. Gutter kan bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle.

31. Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.