Profeten Jesaja 41 N78BM

1. Vær stille, fjerne kyster, ¬og hør på meg, la folkene samle nye krefter. La dem komme og tale sin sak! Sammen vil vi tre fram ¬for retten.

2. Hvem har vakt opp ¬den mannen fra øst som møter seier hvor han går? Hvem gir folkeslag i hans makt og lar ham herske over konger? Med sverdet ¬gjør han dem lik støv, med buen lik fykende halmstrå.

3. Han forfølger dem, ¬og trygt går han fram, han berører knapt nok veien ¬med foten.

4. Hvem var det ¬som satte dette i verk? Han som helt fra begynnelsen kalte slektene fram. Jeg, Herren, er den første, og jeg skal være hos de siste.

5. Fjerne kyster ser det og frykter, jordens ender skjelver ¬av redsel. Nå nærmer de seg, de kommer.

6. Den ene hjelper den andre og sier til ham: ¬«Ta freidig fatt!»

7. Mesteren setter mot ¬i gullsmeden; den som banker metallet til ¬med hammeren, oppmuntrer ham ¬som slår på ambolten. Han sier om loddingen: ¬«Den er god.» Så fester de bildet med nagler, for at det skal stå støtt.

8. Men Israel, du min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, du ætling av Abraham, ¬min venn!

9. Jeg hentet deg fra jordens ender og kalte deg ¬fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: ¬«Du er min tjener, jeg har utvalgt deg ¬og ikke støtt deg bort.»

10. Vær ikke redd, ¬for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk ¬og hjelper deg, ja, holder deg oppe ¬med min frelserhånd.

11. Se, alle som er harme på deg, blir til spott og skam. De som setter seg opp mot deg, går til grunne og blir borte.

12. Dine motstandere ¬finner du ikke om du leter etter dem. De som går til strid mot deg, skal gå helt til grunne.

13. For jeg er Herren din Gud; jeg har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Det er jeg som hjelper deg.»

14. Frykt ikke, Jakob, ¬du arme kryp, og dere, Israels menn! Jeg hjelper deg, ¬lyder ordet fra Herren, Israels Hellige er din forløser.

15. Se, jeg gjør deg ¬til en treskeslede, kvass og ny, med mange tagger! Du skal treske fjell ¬og knuse dem og gjøre hauger lik agner.

16. Du skal kaste dem i været ¬så vinden tar dem, og stormen sprer dem ¬vidt omkring. Men selv skal du juble i Herren og rose deg av Israels Hellige.

17. De arme og fattige ¬leter etter vann, men forgjeves; ¬tungen brenner av tørst. Jeg, Herren, ¬vil høre deres bønn, Israels Gud forlater dem ikke.

18. Jeg lar elver renne fram ¬på snaue høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ødemarken ¬til sivgrodd tjern og det tørre land til kildevell.

19. Jeg lar sedrer vokse i ørkenen, akasier, myrter og oliventrær. Jeg planter sypresser ¬i ødemarken sammen med gran ¬og buksbom,

20. så alle kan se og vite at Herrens hånd ¬har utført dette, legge seg på hjerte og skjønne at Israels Hellige har skapt det.

21. Legg saken fram! sier Herren. Kom med bevisene! ¬sier Jakobs konge.

22. La dem komme ¬og kunngjøre oss det som siden skal skje. Fortell oss ¬hva som før har hendt, så vi kan merke oss det! Eller la oss få høre ¬hva som skal komme, så vi kan vite hva utgangen blir!

23. Kunngjør det ¬som en gang skal hende, så vi kan skjønne ¬at dere er guder! Gjør bare noe, godt eller ondt, så vi alle kan se det og undres!

24. Se, dere er slett ingenting, og det dere gjør, ¬er ingenting verd. Avskyelig er det å velge dere.

25. Jeg har vakt opp en mann ¬fra nord, og han kommer, ¬fra et land i øst; han skal påkalle mitt navn. Styresmenn tråkker han ned ¬som søle, likesom pottemakeren ¬stamper leire.

26. Hvem kunngjorde dette ¬fra først av, så vi kunne vite det? Hvem forkynte det ¬i gammel tid, så vi kunne si: «Det er rett»? Ingen har kunngjort det ¬eller fortalt det, ingen har hørt et ord fra dere.

27. Jeg er den første ¬som sier til Sion: «Se, der er de!» og sender gledesbud ¬til Jerusalem.

28. Jeg ser meg om, ¬men det finnes ingen, ikke én som kan gi råd, så jeg kunne spørre dem ¬og få svar.

29. Nei, alle sammen er ingenting, og det de gjør, ¬er ingenting verd. Gagnløse er deres støpte bilder.