Profeten Jesaja 42 BGO

1. Se! Min Tjener som Jeg holder oppe, Min Utvalgte, i Ham har Min sjel velbehag! Jeg har lagt Min Ånd på Ham. Han skal føre retten ut til folkeslagene.

2. Han skal ikke skrike eller rope, og heller ikke la sin røst høres på gaten.

3. Et knekket rør skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slokke. I trofasthet fører Han retten fram.

4. Han skal ikke utmattes og ikke knuses før Han har grunnlagt retten på jorden. Fjerne kyster venter på Hans lov.»

5. Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og strakte den ut, bredte ut jorden med alt som vokser opp der, som gir livsånde til folket som bor på den og ånd til dem som ferdes på den:

6. «Jeg, Herren, har kalt Deg i rettferd og holder fast i Din hånd. Jeg bevarer Deg og gir Deg som en pakt for folket og et lys for folkeslagene,

7. for at Du skal åpne blinde øyne og føre fanger ut av fengsel, og føre dem som sitter i mørke, ut fra fangehuset.

8. Jeg er Herren, det er Mitt navn. Min ære gir Jeg ikke til noen annen, Min pris gir Jeg ikke til utskårne bilder.

9. Se, det første inntreffer, og de nye ting kunngjør Jeg nå. Før de spirer fram, lar Jeg dere høre om dem.»

10. Syng for Herren en ny sang, Hans pris fra jordens ender, dere som drar ned til havet, og alt som fyller det, dere fjerne kyster og dere som bor der.

11. Løft deres røst, du ødemark og dere byer som er der, dere landsbyer der Kedar bor. Juble, dere som bor i Sela, rop høyt fra fjelltoppene.

12. Gi Herren ære, forkynn Hans pris ved fjerne kyster!

13. Herren skal gå ut som en helt. Han vekker sin nidkjærhet som en stridsmann. Han skal rope, ja, rope høyt. Han viser sin makt over sine fiender.

14. «Jeg holdt Meg i ro fra evighet av, Jeg tidde og holdt Meg tilbake. Men nå vil Jeg skrike som en fødende kvinne, Jeg vil stønne og gispe på samme tid.

15. Jeg vil legge fjellene og haugene øde og svi av alle vekstene der. Jeg vil gjøre elvene til kystland og tørke ut innsjøene.

16. Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner. Jeg vil lede dem på ukjente stier. Jeg vil gjøre mørke til lys foran deres ansikt, og Jeg gjør ulendte steder jevne. Alt dette skal Jeg gjøre for dem, og ikke forlate dem.»

17. De skal tvinges tilbake, de skal bli kraftig til skamme, de som stoler på utskårne bilder, som sier til støpte bilder: «Dere er våre guder.»

18. Hør, dere døve, og fest blikket, dere blinde, så dere kan se.

19. Hvem er blind foruten Min tjener, eller døv som den budbæreren Jeg sender? Hvem er blind lik den som står i en fredspakt, og blind som Herrens tjener?

20. Du ser mye, men legger det ikke på sinne. Ørene er åpne, men ingen hører.

21. For sin rettferdighets skyld har Herren glede i å opphøye loven og la den få ære.

22. Men dette er et folk som er ranet og plyndret. Alle er de fanget i huler, de er gjemt bort i fangehus. De er blitt til bytte, og det er ingen som frir dem ut, de er overgitt til å plyndres, og ingen sier: «Gi det tilbake!»

23. Hvem blant dere vil høre dette? Hvem vil legge øret til og lytte i tiden som kommer?

24. Hvem overga Jakob til å plyndres og Israel til røvere? Var det ikke Herren, Han vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på Hans veier, de var ikke lydige mot Hans lov.

25. Derfor utøste Han sin brennende vrede og krigens velde over ham. Den har satt ham i brann rundt omkring, likevel forsto han ikke. Den brente ham, men han tok det ikke til hjertet.