Profeten Jesaja 42 N78BM

1. Se, min tjener ¬som jeg støtter, min utvalgte ¬som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut ¬til folkene.

2. Han skal ikke skrike ¬og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt ¬på gaten.

3. Han skal ikke bryte ¬et knekket rør og ikke slokke en rykende veke. Med troskap ¬skal han føre retten ut.

4. Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten ¬på jorden. Fjerne kyster ¬venter på hans lære.

5. Så sier Herren Gud, som skapte himmelen ¬og spente den ut og bredte ut jorden med alt ¬som gror der, han som gir livspust ¬til menneskene på jorden, og ånd til dem ¬som ferdes på den:

6. Jeg, Herren, ¬har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt ¬for folkene, til et lys for folkeslagene.

7. Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet.

8. Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.

9. Det som ble forutsagt, ¬er kommet, nå kunngjør jeg nye ting. Før de ennå spirer fram, lar jeg dere få høre om dem.

10. Syng en ny sang for Herren, lovsyng ham fra jordens ender, dere som ferdes på havet, og alt som fyller det, fjerne kyster ¬og dere som bor der!

11. Ødemarken og dens byer, landsbyene der Kedar bor, skal alle stemme i. De som holder til på fjellet, skal juble og rope ¬fra fjelltoppene.

12. De skal gi Herren ære, forkynne hans pris ¬på de fjerne kyster.

13. Herren drar ut som en helt, som en kriger ¬vekker han sin stridslyst; han lar hærropet runge og viser sin styrke for fiendene:

14. I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg ¬som en fødende kvinne, jeg fnyser og snapper ¬etter været.

15. Jeg vil gjøre fjell og hauger øde og svi av alt grønt ¬som gror på dem. Elvene gjør jeg til tørt land, og sumpene tørker jeg ut.

16. Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner, lede dem på ukjente stier. Mørket foran dem ¬gjør jeg til lys og ulendt mark til en slette. Dette er det jeg vil gjøre, og ingen ting skal være ugjort.

17. De som stoler på gudebilder, må vike tilbake med skam, de som sier til støpte bilder: «Dere er våre guder.»

18. Hør, dere som er døve! Løft blikket og se, dere blinde!

19. Hvem er blind som min tjener, og døv som mitt sendebud? Hvem er blind ¬som min fortrolige venn og døv som Herrens tjener?

20. Mye har du sett ¬som du ikke gav akt på; du har åpne ører, ¬men du hører ikke.

21. For sin rettferds skyld ¬ville Herren gjøre loven stor og herlig.

22. Men folket er herjet ¬og plyndret, alle er lenket i fangehull, de ligger bortgjemt i fengsler. De ble tatt som bytte, og ingen berget dem, de ble plyndret, og ingen sa: «Gi det tilbake!»

23. Hvem av dere vil høre på dette, lytte oppmerksomt fra nå av?

24. Hvem var det ¬som lot Jakob plyndres og overgav Israel til ransmenn? Det var Herren, ¬som vi syndet imot. De ville ikke gå på hans veier og ikke lyde hans lov.

25. Da øste han ut over dem sin brennende vrede ¬og krigens redsel. Det flammet omkring dem, ¬men de skjønte det ikke, det svidde dem, ¬men de enset det ikke.