Profeten Jesaja 47 BGO

1. Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, du Babels datter. Sett deg på jorden uten noen trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg den ømme og elegante.

2. Ta kvernsteinene og mal mel! Ta sløret bort, løft slepet, gjør leggen bar og gå over elvene!

3. Din nakne kropp skal avdekkes, ja din vanære skal bli synlig. Jeg skal ta hevn, Jeg tar ikke hensyn til noe menneske.»

4. Vår Forløser, Hærskarenes Herre er Hans navn, Israels Hellige.

5. Sitt i stillhet og gå inn i mørke, du kaldeernes datter! For du skal ikke lenger kalles kongerikenes dronning.

6. «Jeg var vred på Mitt folk. Jeg lot Min arv bli vanhelliget, Jeg ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet. Selv på den gamle la du ditt tunge åk.

7. Du sa: ‘Til evig tid skal jeg være dronning.’ Du ville ikke legge deg dette på hjerte, eller huske hvordan enden skulle bli.

8. Derfor, hør nå dette, du nytelsessyke som bor så trygt, og sier i ditt hjerte: ‘Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke, jeg skal ikke oppleve å miste barn.’

9. Men begge deler skal nå deg på et øyeblikk, ja, på én dag: Du skal både miste barn og bli enke. Det skal komme over deg i fullt mål på grunn av alle dine trolldomskunster og kraftige besvergelser.

10. For du har bare stolt på din ondskap og sagt: ‘Det er ingen som ser meg.’ Din visdom og kunnskap har forført deg. Du har sagt i ditt hjerte: ‘Jeg og ingen annen.’

11. Derfor skal ulykken ramme deg. Du skal ikke vite hvor det har sitt opphav. Ulykke skal overmanne deg. Du kan ikke bringe noen soning som vil hindre det. Ødeleggelse skal plutselig komme over deg, uten at du vet om den.

12. Stå nå bare på med dine besvergelser og mange trolldomskunster, som du har strevd med fra din ungdom. Kanskje du kan få noen hjelp av det? Kanskje du kan skremme det onde bort?

13. Du har trettet deg ut med dine mange råd. La bare astrologene, stjernekikkerne, som kjenner månedene på forhånd, stå fram og frelse deg fra alt det som skal komme over deg.

14. Se, de er bare som halm, ilden skal fortære dem. De kan ikke engang fri seg selv fra flammens makt. Dette er ikke noe kullstykke til å varme seg på, eller noen ild å sitte foran.

15. Slik skal de bli for deg, de du har strevd sammen med, dine handelsmenn fra din ungdom. Hver mann drar til sin kant, alle flykter, ingen redder deg.