Profeten Jesaja 47 N78BM

1. Stig ned ¬og sett deg i støvet, du unge kvinne, Babels datter! Sett deg på jorden, ¬uten tronstol, du kaldeer-datter! For du skal ikke lenger kalles den fine, forvente dame.

2. Ta kvernen fram og mal! Legg sløret bort ¬og løft på slepet, så foten din blir bar og du kan vade over elver.

3. De skal kle av deg, så de får se din nakne kropp. Jeg tar hevn og skåner ingen,

4. sier han som løser oss ut. Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn, han er Israels Hellige.

5. Sett deg stille ned, gå inn i mørket, kaldeer-datter! For du skal ikke lenger kalles dronning over rikene.

6. Jeg ble harm på mitt folk og førte vanære ¬over mitt arveland. Jeg overgav dem i din hånd, og du hadde ikke ¬barmhjertighet med dem. Til og med på gamle folk la du ditt tunge åk.

7. Du sa: «Jeg skal for alltid ¬være dronning.» Du tok ikke dette til hjertet, tenkte ikke på hvordan ¬det vil ende.

8. Hør nå dette, du nytelsessyke, som sitter der så trygg og tenker med deg selv: «Jeg og ingen annen! Jeg skal aldri sitte som enke og ikke leve barnløs.»

9. Men begge deler ¬skal ramme deg, brått, på en eneste dag. Barnløshet og enkestand skal ramme deg i fullt mål tross all din svartekunst og dine sterke trolldomsord.

10. Du kjente deg trygg ¬i din ondskap og sa: ¬«Det er ingen som ser meg.» Din visdom og kunnskap ¬førte deg vill, så du tenkte med deg selv: «Jeg og ingen annen!»

11. Ulykke skal komme over deg, og den kan du ikke mane bort. Ødeleggelse skal ramme deg, og den kan du ikke avverge ved noe sonemiddel. Plutselig kommer det over deg et stormvær du ikke ventet.

12. Kom nå med dine trolldomsord og all din svartekunst, som du har drevet med ¬fra ungdommen av. Kanskje du kan få hjelp av det, kanskje skremmer du ¬ulykken bort!

13. Du har strevd ¬med dine mange planer. La dem nå komme ¬og hjelpe deg, de som gransker himmelen og kikker på stjernene, de som måned ¬for måned varsler det som skal hende deg.

14. Men se, de blir lik halmstrå, som ilden brenner opp. De kan ikke berge sitt liv fra flammenes sterke tak. Dette er ikke glør ¬til å varme seg ved, ikke et bål til å sitte foran.

15. Slik går det ¬med dine trollmenn, som du har slitt med ¬fra ungdommen av. De vingler hver til sin kant, det er ingen som hjelper deg.