Profeten Jesaja 57 BGO

1. Den rettferdige går til grunne, og ingen legger seg det på hjertet. Trofaste menn rives bort, men ingen forstår at den rettferdige rives bort fra ondskapen.

2. Han går inn til fred. De hviler på sitt leie, og hver av dem vandrer bent fram.

3. «Men kom hit, dere spåkonens barn, avkom av ekteskapsbryteren og horkvinnen!

4. Hvem gjør dere narr av? Mot hvem er det dere gapskratter og rekker tunge? Er dere ikke selv overtredelsens barn, løgnens slekt,

5. dere som brenner av lyst mellom terebintene og under hvert grønt tre, dere som slakter barn i dalene, i kløfter blant klippene?

6. Din del er mellom de glatte steinene i bekken. De er din lodd! Også for dem har du utøst drikkoffer og ofret grødeoffer. Skulle Jeg bli trøstet av dette?

7. På et høyt og mektig fjell har du redd din seng. Dit opp gikk du for å ofre slaktoffer.

8. Bak døren og dørstolpen satte du ditt minnesmerke. Du vendte deg bort fra Meg, kledde av deg og kløv opp. Du lagde god plass i din seng og gjorde en avtale med dem. Du elsket deres seng, hvor du så dem nakne.

9. Du gikk til kongen med salveolje og skaffet deg store mengder parfyme. Du sendte budbærere langt av sted og steg helt ned til dødsriket.

10. Du ble utslitt på din lange vei. Likevel sa du ikke: ‘Alt håp er ute.’ Du fant selv ny livskraft for din hånd. Derfor ble du ikke skrøpelig.

11. Hvem var det du var redd for og fryktet, siden du har løyet og ikke husket på Meg, og ikke lagt deg det på hjertet? Er det fordi Jeg har holdt Meg taus i lange tider at du ikke har fryktet Meg?

12. Jeg skal kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, men de skal ikke bli til gagn for deg.

13. Når du roper, så la bare din samling av avgudsbilder utfri deg. Men vinden skal føre dem alle av sted, et vindpust skal ta dem. Men den som tar sin tilflukt til Meg, skal arve landet, og ta Mitt hellige berg i eie.»

14. Han sier: «Bygg! Bygg! Gjør veien klar! Ta snublesteinen bort fra veien for Mitt folk.»

15. For så sier Den Høye og Opphøyde, Han som troner for evig, Han som har navnet Hellig: «I det høye og hellige bor Jeg, og hos den som har en sønderknust og ydmyk ånd, for å gjenopplive de ydmykes ånd, og for å gjøre de nedbøydes hjerte levende.

16. Jeg anklager ikke for evig og er ikke alltid vred. Da ville ånden svikte for Mitt ansikt, ja, de livsånder Jeg har dannet.

17. På grunn av hans grådige misgjerning ble Jeg vred og slo ham. Jeg skjulte Meg og var vred, men han gikk bare videre dit han selv ville.

18. Jeg har sett hans veier, og Jeg vil lege ham. Jeg skal lede ham og igjen trøste ham og hans sørgende.

19. ‘Jeg skaper leppenes frukt: Fred, fred til den som er langt borte og den som er nær ved’, sier Herren. «Jeg leger ham.»

20. Men de ugudelige er som det opprørte hav når det ikke kan være stille, og bølgene rører opp gjørme og skitt.

21. «Det finnes ingen fred for de ugudelige», sier min Gud.