Profeten Jesaja 59 BGO

1. Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse. Hans øre er ikke tunghørt så det ikke kan høre.

2. Det er deres misgjerninger som har satt skille mellom dere og deres Gud. Deres synder har skjult Hans ansikt for dere, så Han ikke hører.

3. For deres hender er tilsølt av blod, deres fingre med misgjerning. Deres lepper taler løgn og deres tunge falske ord.

4. Det er ingen som roper på rettferdighet, og ingen som fører rettssak i sannferdighet. De stoler på tomme ord og taler løgn. De unnfanger ondskap og føder misgjerning.

5. De klekker ut giftslangers egg og vever edderkoppnett. Den som spiser av deres egg, dør, og en giftslange bryter seg ut fra det som knuses.

6. Nettet de har vevd, duger ikke til klær. Heller ikke kan de skjule seg bak sine gjerninger. Deres gjerninger er ondskap, og deres hender utfører voldshandlinger.

7. Deres føtter løper til ondskap, og de er snare til å utøse uskyldig blod. Deres tanker er fulle av synd. Ødeleggelse og undergang er på deres veier.

8. Fredens vei kjenner de ikke, det er ingen rett i deres spor. De har gjort sine stier krokete. Hver den som går på dem, kjenner ikke fred.

9. Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi går i bekmørke.

10. Vi famler etter veggen som blinde, som om vi ikke hadde øyne. Ved høylys dag snubler vi i tussmørke. Vi er som døde midt i velmakt.

11. Vi brummer som bjørner alle sammen, og klynker bedrøvet som duer. Vi venter på retten, men det er ingen frelse å få, den er langt borte fra oss.

12. For våre overtredelser er blitt mange innfor Deg, og våre synder vitner mot oss. Vi vet at vi har syndet, og våre misgjerninger kjenner vi.

13. Det er lovbrudd og løgn mot Herren. Vi har vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi har forkynt undertrykkelse og frafall. Vi har talt falske ord avlet i eget hjerte.

14. Ja, retten er drevet tilbake, og rettferdigheten er langt borte. For der retten settes, er sannheten falt. Det som er rett, slipper ikke til.

15. Slik er det når sannheten blir borte. Den som holder seg fra ondskap, blir et bytte for ranere. Herren så det, og det var ondt i Hans øyne at det ikke fantes noen rett.

16. Han så at ingen mann sto fram, og Han undret seg over at det ikke var noen mellommann. Derfor kom Hans egen arm med frelse på Hans vegne. Hans egen rettferdighet støttet Ham.

17. Han tok på seg rettferdighet som brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Han tok på seg hevnens klesdrakt med nidkjærhet som kappe.

18. Etter deres gjerninger skal Han gi dem igjen, med vrede over sine motstandere og gjengjeldelse over sine fiender. Mot fjerne kyster gjør Han gjengjeld.

19. De skal frykte Herrens navn i vest, Hans herlighet i øst. Når fienden fosser fram som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt imot den.

20. «Forløseren skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender om fra overtredelse», sier Herren.

21. «For Min del er dette Min pakt med dem», sier Herren. «Min Ånd som er over deg, og Mine ord som Jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din, dine barns, eller dine barnebarns munn», sier Herren, «fra nå av og til evig tid.»