Profeten Jesaja 59 NB

1. Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.

2. Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.

3. For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler fram svikefulle ord.

4. Det er ingen som spør etter rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis. De setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet.

5. Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de. Den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det fram en hoggorm.

6. Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke seg med deres gjerninger. Deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender.

7. Deres føtter haster til det onde og er raske til å utøse uskyldig blod. Deres tanker er ondskaps tanker. Det er ødeleggelse og undergang på deres veier.

8. Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. Sine stier gjør de krokete. Hver den som ferdes der, vet ikke av fred.

9. Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, og se, det er mørke. Vi venter på solskinn, og vi må ferdes i dypeste natt.

10. Vi famler som de blinde etter en vegg, vi famler lik folk som ingen øyne har. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen. Midt iblant friske er vi som døde.

11. Vi brummer som bjørner alle sammen, og vi kurrer som duer. Vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, men den er langt borte fra oss.

12. For du ser at våre overtredelser er mange, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser har vi for våre øyne, og våre misgjerninger kjenner vi:

13. Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall. Vi har unnfanget løgnens ord i våre hjerter og sagt dem ut.

14. Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte. Sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang.

15. Sannheten ble borte. Den som holdt seg fra det onde, ble plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.

16. Han så at ingen trådte fram, og han undret seg over at ingen førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.

17. Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode. Han kledde seg i hevnens klær og svøpte seg i nidkjærhet som i en ytterkappe.

18. Etter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender. Fjerne kyster vil han gjengjelde det de har gjort.

19. I Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet. Når fienden kommer som en flod, skal Herrens Ånd drive ham tilbake.

20. Det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender seg fra overtredelse i Jakob, sier Herren.

21. Og dette er den pakten som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.