Profeten Jesaja 62 BGO

1. For Sions skyld vil Jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil Jeg ikke være stille før hennes rettferdighet går fram i stråleglans og hennes frelse som en brennende fakkel.

2. Hedningfolkene skal se din rettferdighet og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

3. Du skal også være en herlig krone i Herrens hånd, en kongelig hodepynt i din Guds hånd.

4. Du skal ikke mer kalles «Den forlatte», og ditt land ikke kalles «Ødemark». Men du skal bli kalt «Mitt velbehag», og ditt land «Den Jeg har tatt til ekte». For Herren har velbehag i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte.

5. For som en ung mann tar en jomfru til ekte, skal dine sønner ta deg til ekte. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.

6. På dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere, de skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, unn dere ingen ro!

7. Gi heller ikke Ham ro før Han gjenreiser Jerusalem og gjør byen til en lovprisning på jorden.

8. Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin sterke arm: «Sannelig, Jeg skal aldri mer gi ditt korn som mat til dine fiender. Den fremmedes barn skal aldri drikke din most, den du har hatt strev med.»

9. Men de som har høstet, skal også spise og prise Herren. De som har plukket dem, skal også drikke den i forgårdene til Min helligdom.

10. Dra gjennom, dra gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg, ja bygg hovedveien! Rens bort steinene, reis banneret for folkene!

11. Herren lar det høres til jordens ende: Si til Sions datter: «Se, din frelse kommer. Hans lønn er med Ham, Hans verk er foran Hans ansikt.»

12. De skal kalle dem Det hellige folk, Herrens forløste. Du skal kalles Den Ettertraktede, Byen som ikke er forlatt.