Profeten Jesaja 66 N11BM

1. Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge for meg, hvor er stedet der jeg kan hvile?

2. Min hånd har laget alt dette, slik er alt dette blitt til, sier Herren. Det er den hjelpeløse jeg ser til, den som har en motløs ånd og skjelver for mitt ord.

3. Den som slakter en okse, slår et menneske i hjel; den som ofrer et lam, knekker nakken på en hund; den som bærer fram grødeoffer, ofrer svineblod; den som brenner røkelse, velsigner det onde. De som gjør dette, har valgt sine egne veier, de har sin glede i det som er motbydelig.

4. Så velger også jeg å plage dem, jeg fører over dem det de er redde for. For jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men ingen hørte. De gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke ville.

5. Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Brødrene deres som hater dere og støter dere bort for mitt navns skyld, de sier: «La Herren vise sin herlighet, så vi kan se deres glede!» Men de skal bli til skamme.

6. Hør larmen fra byen, røsten fra tempelet, Herrens røst! Han gjengjelder sine fiender for det de har gjort.

7. Før hun får rier, har hun født, før smertene kommer, har hun fått en gutt.

8. Hvem har hørt noe som dette? Hvem har sett noe slikt? Kan et land bli født på én dag, kan et folkeslag komme til verden på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme hun fikk rier.

9. Skulle jeg åpne morslivet uten å sette fødselen i gang? sier Herren. Eller sette fødselen i gang og så stanse den? sier din Gud.

10. Gled dere over Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Ta del i hennes glede, alle dere som sørger over henne!

11. Så skal dere suge og bli mette ved hennes trøstende bryst, dere skal drikke og nyte hennes herlige brystvorter.

12. For så sier Herren: Se, nå leder jeg fred til henne som en elv, folkeslags rikdom som en flommende bekk. Dere skal suge, bæres på armen og vugges på fanget.

13. Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere få trøst.

14. Dere skal se det, og hjertet skal glede seg, kroppen skal gro som gress. Herrens tjenere skal kjenne hans hånd, men hans fiender får kjenne hans vrede.

15. For se, Herren kommer i en ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs som en brann og sine trusler som flammende ild.

16. For Herren skal holde dom med ild og med sverd mot alle mennesker; mange er de som drepes av Herren.

17. De som gjør seg hellige og rene for å gå til hagene etter en som er der inne, de som spiser svinekjøtt, motbydelige ting og mus, de skal gå til grunne, alle sammen, sier Herren.

18. Jeg vet hva de gjør og hva de tenker, jeg kommer for å samle alle folkeslag og tungemål. De skal komme og se min herlighet.

19. Jeg setter et tegn blant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkeslagene i Tarsis, Put, Lud, Mesjek med buen, Tubal og Javan, til de fjerne kystene som ikke har hørt ryktet om meg og ikke har sett min herlighet. De skal fortelle om min herlighet blant folkeslagene.

20. Og de skal bringe alle brødrene deres fra alle folkeslag som offergave til Herren, til hest, i vogner og bærestoler, på muldyr og kameler, til mitt hellige fjell i Jerusalem, sier Herren, slik israelittene bringer offergaver i rene skåler til Herrens hus.

21. Også av dem tar jeg noen til prester og til levitter, sier Herren.

22. For slik den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt ansikt, sier Herren, slik skal deres ætt og navn bestå.

23. Og det skal skje: Fra nymånedag til nymånedag, fra sabbat til sabbat, skal alle mennesker komme og tilbe for mitt ansikt, sier Herren.

24. De skal gå ut og se likene av de menneskene som gjorde opprør mot meg. For dem skal marken ikke dø og ilden ikke slukne. De skal være en gru for alle mennesker.