Profeten Jesaja 66 NB
1. Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er en skammel for mine føtter. Hva slags hus kunne dere bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg?
2. Alt dette har jo min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en nedbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.
3. Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann. Den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund. Den som ofrer matoffer, er som den som ofrer svineblod. Den som bærer fram påminningsoffer av virak, er som den som priser avguder. Likesom de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres avskyelige gudebilder,
4. så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem. Det de er redde for, vil jeg la komme over dem. For jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
5. Hør Herrens ord, dere som er forferdet over hans ord! Deres brødre som hater dere, som støter dere fra seg for mitt navns skyld, de sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se at dere blir glade! - Men de skal bli til skamme.
6. Hør! Larm fra byen! En røst fra templet, Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort!
7. Før hun var i barnsnød, har hun født. Før veene kom over henne, har hun født et guttebarn til verden.
8. Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner.
9. Skulle jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skulle jeg som lar barnet bli født, lukke morslivet igjen? sier din Gud.
10. Gled dere med Jerusalem og juble over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere, ja, fryd dere med henne, alle dere som sørger over henne!
11. Så skal dere få die og bli mettet av hennes lindrende bryst, suge og glede dere ved hennes store herlighet.
12. For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en flod og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk. Og dere skal få die, på armen skal dere bli båret, og på fanget skal dere bli kjærtegnet.
13. Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere få trøst.
14. Dere skal se det, og deres hjerte skal fryde seg. Deres ben skal bli frodige som gresset. Det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere. Men han skal bli vred på sine fiender.
15. For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind. Han kommer for å gjøre gjengjeld i sin glødende vrede og med truende flammer.
16. For med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd skal han slå alt kjød. Mange skal det bli som Herren slår i hjel.
17. De som helliger og renser seg for å gå til hagene etter en som er midt iblant dem*, de som eter svinekjøtt og avskyelige dyr, til og med mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren.
18. Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og tanker til intet. Den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.
19. Jeg vil gjøre et tegn på dem og sende noen av de unnkomne blant dem til hedningefolkene, til Tarsis, Pul og Lud*, bueskytterne, til Tubal og Javan*, til de fjerne kyster som ikke har hørt gjetordet om meg og ikke sett min herlighet. Og de skal kunngjøre min herlighet blant hedningefolkene.
20. Fra alle hedningefolkene skal de komme med alle deres brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på muldyr og på raske kameler, og de skal føre dem opp på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, slik som Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus.
21. Også av dem* vil jeg ta meg noen til prester og til levitter, sier Herren.
22. For likesom den nye himmelen og den nye jorden, som jeg skaper, blir stående til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og det navn dere har, bli stående til evig tid.
23. Og det skal skje: Nymåne etter nymåne og sabbat etter sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn, sier Herren.
24. Og de skal gå ut og se på de døde kroppene av de menn som har syndet mot meg, for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal være en gru for alt kjød.