Profeten Jesaja 8 BGO

1. Herren sa til meg: «Ta en stor tavle og skriv på den med menneskers skrift ‘Brått bytte, rov i hast’.

2. Jeg skal ta meg troverdige vitner: presten Uria og Sakarja, Jeberekjas sønn.»

3. Så gikk jeg inn til profetinnen, og hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet ‘Brått bytte, rov i hast’.

4. For før gutten har lært å si ‘far’ og ‘mor’, skal rikdommen fra Damaskus og byttet fra Samaria bli fjernet og ført fram for Assurs konge.»

5. Igjen talte Herren til meg og sa:

6. «Fordi dette folket har forkastet Siloas vann, som renner så stille, og fryder seg over Resin og over Remaljas sønn,

7. derfor fører Herren Elvens strømmer over dem, sterke og veldige, Assurs konge og all hans herlighet. Den stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder.

8. Den skal skylle inn i Juda, og den skal oversvømme og flomme over. Helt til halsen skal den nå. Når den strekker ut sine vinger, skal den fylle ditt land, helt til sine ender, Immanuel.

9. Gjør bare det onde, alle dere folk! Men dere skal bli knust. Legg øret til, alle dere fra jordens fjerne land, gjør dere klar til krig, men bli slått av skrekk. Spenn om dere, likevel skal dere knuses.

10. Legg bare råd, men rådet skal gjøres til intet. Tal bare et ord, det skal likevel ikke stå fast, for med oss er Gud.»

11. Slik talte Herren til meg da Hans sterke hånd lå på meg og Han rettledet meg så jeg ikke skulle vandre på dette folkets vei. Han sa:

12. «Dere skal ikke si: ‘En sammensvergelse’ om alt det dette folket sier er en sammensvergelse, og frykt ikke det de frykter for, og vær ikke redde for det!

13. Hærskarenes Herre, Ham skal dere holde hellig. Han skal dere frykte for, og Han er Den dere skal være redde for.

14. Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til anstøt for begge Israels hus, en felle og en snare for dem som bor i Jerusalem.

15. Mange av dem skal snuble. De skal falle og knuses, fanges i snaren og bli tatt.»

16. Bind opp vitnesbyrdet, sett segl for loven hos mine disipler!

17. Jeg vil vente på Herren, Han som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus. Jeg håper på Ham!

18. Se, her er jeg og de barna Herren har gitt meg, til tegn og under i Israel fra Hærskarenes Herre, Han som bor på Sions berg.

19. Når de sier til dere: «Søk dem som maner fram døde, og spiritistene som piper og mumler», skal ikke et folk søke sin Gud? Skal de søke de døde til råds for de levende?

20. Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, er det fordi det ikke er noe lys i dem

21. De skal da bare dra gjennom landet, hardt plaget og sultne. Det skal bli slik: Når noen er sultne, skal han bli vred og forbanne sin konge og sin Gud, og så vende ansiktet oppover.

22. Han skal se utover landet, og se, det er nød, mørke og trengselens skygge, enhver drives inn i mørke.