Profeten Jesaja 9 N78BM

1. Det skal ikke lenger være mørke for det land som er i trengsel. Før i tiden førte Herren vanære over Sebulon-landet og Naftali-landet. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan og Galilea, der andre folkeslag bor.

2. Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor ¬i skyggelandet, stråler lyset fram.

3. Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. De gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg i kornhøsten, som en jubler ¬når hærfang skiftes.

4. For åket som tynget folket, stangen over nakken på det og staven som driveren brukte, har du brutt i stykker ¬som på Midjans dag.

5. Ja, hver støvel ¬som trampet i stridsgny, og hver kappe ¬som er tilsølt med blod, skal brennes opp ¬og bli til føde for ilden.

6. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt ¬på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, ¬Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

7. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone ¬og hans kongerike. Han skal gjøre det fast ¬og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, Allhærs Gud, ¬skal gjøre dette i sin brennende iver.

8. Et ord har Herren sendt ¬mot Jakob, det har slått ned i Israel.

9. De har fått merke det, ¬hele folket, de som bor i Efraim og Samaria. Men i stolthet og hovmod sa de:

10. «Murer av teglstein ¬har rast sammen, vi bygger opp igjen ¬med tilhogd stein. Morbærtrær er felt, vi planter sedertrær isteden.»

11. Da lot Herren deres fiende, Resin, reise seg mot dem, og han egget ¬deres motstandere.

12. Arameerne kom fra øst og filisterne fra vest og slukte Israel ¬med vidåpen munn. Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut.

13. Men folket vendte ikke om til ham som tuktet det, de søkte ikke Herren, ¬Allhærs Gud.

14. Da hogg Herren av både hode og hale for Israel, palmegren og siv ¬på en eneste dag.

15. De eldste og stormennene ¬er hodet, profetene, som lærer løgn, ¬er halen.

16. Lederne for dette folket førte dem på villspor; de som skulle ledes, ble ført vill.

17. Derfor skånte ikke Herren ¬deres unge menn og hadde ikke medynk ¬med farløse og enker; for alle var gudløse ¬ugjerningsmenn, hver eneste munn talte dårskap. Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut.

18. Ja, ondskapen brenner som ild og fortærer torn og tistel; den setter tetteste skogen ¬i brann, og røken stiger høyt til værs.

19. Landet er satt i brann fordi Herren, Allhærs Gud, ¬er harm, og folket blir til føde for ilden. Det er ingen ¬som skåner sin bror.

20. De biter til høyre ¬og er likevel sultne, de glefser til venstre ¬og blir ikke mette. Hver mann eter sin neste,

21. Manasse Efraim, ¬og Efraim Manasse, og sammen kaster de seg ¬over Juda. Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut.