Jakobs Brev 4 N11BM

1. Hvor kommer all striden og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene som fører krig i lemmene deres?

2. Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere lever i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.

3. Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.

4. Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!

5. Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss?

6. Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

7. Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.

8. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!

9. Klag og sørg, bryt ut i gråt! Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor.

10. Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.

11. Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.

12. Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

13. Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» –

14. og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte.

15. Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.»

16. Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde.

17. Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.