Jakobs Brev 4 NB

1. Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?

2. Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.

3. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.

4. Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.

5. Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?

6. Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

7. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.

8. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!

9. Klag og sørg og gråt! La latteren vendes til sorg, og gleden til bedrøvelse!

10. Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.

11. Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

12. Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?

13. Nå vel, dere som sier: i dag eller i morgen drar vi til den eller den byen. Vi skal bli der et år og drive handel og tjene penger!

14. Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte!

15. I stedet skulle dere si: Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.

16. Men dere skryter og roser dere selv! All slik selvros er ond.

17. Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.