Jakobs Brev 5 N11BM

1. Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!

2. Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist,

3. gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter!

4. Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre.

5. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen.

6. Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.

7. Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt.

8. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.

9. Kom ikke med klager mot hverandre, søsken, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren.

10. Ta profetene til forbilde, søsken, de som talte i Herrens navn. De holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt.

11. Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet.

12. Framfor alt må dere ikke sverge, mine søsken, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. La et ja være ja og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere!

13. Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger.

14. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.

15. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.

16. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

17. Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden.

18. Så ba han på ny, og da ga himmelen regn, og jorden bar igjen grøde.

19. Mine søsken! Dersom en av dere forviller seg bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om,

20. så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.