Jakobs Brev 5 N78BM

1. Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!

2. Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist;

3. gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle rikdom.

4. Men hør: Den lønn dere holdt igjen for arbeiderne som skar åkrene deres, roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot.

5. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen.

6. Den uskyldige har dere dømt skyldig og drept, uten at noen gjør motstand.

7. Vær da tålmodige, brødre, inntil Herren kommer! En bonde venter på jordens dyrebare grøde; han må ha tålmodighet til både høstregnet og vårregnet har falt.

8. Så må også dere være tålmodige og ved godt mot, for Herrens komme er nær.

9. Kom ikke med klager mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Dommeren står for døren.

10. Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt.

11. Det er dem som holder ut, vi priser salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå ham til slutt. For Herren er rik på medlidenhet og miskunn.

12. Men framfor alt, mine brødre, må dere ikke sverge, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. La et ja være ja og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere!

13. Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger.

14. Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.

15. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.

16. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

17. Elia var et menneske under samme kår som vi; da han bad om at det ikke måtte regne over landet, falt det ikke regn på tre år og seks måneder.

18. Så bad han på ny, og da gav himmelen regn, og jorden bar igjen sin grøde.

19. Mine brødre! Dersom en av dere farer vill og kommer bort fra sannheten, og en annen fører ham tilbake,

20. så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder.