Profeten Jeremia 1 N78BM
1. Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.
2. Herrens ord kom til ham på den tid da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende året av hans regjering.
Gud kaller Jeremia til profet3. Det kom også til ham på den tid da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og helt til slutten av det ellevte året Sidkia, sønn av Josjia, styrte i Juda, det året da folket i Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
5. «Før jeg formet deg i mors liv, ¬kjente jeg deg, og før du ble født, ¬helliget jeg deg; til profet for folkene ¬satte jeg deg.»
6. Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!»
7. Da sa Herren til meg: «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, ¬skal du gå til, og alt jeg befaler deg, ¬skal du tale.
8. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg ¬og berge deg,» lyder ordet fra Herren.
9. Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg legger mine ord ¬i din munn.
To syner10. Jeg setter deg i dag ¬over folk og riker for at du skal rykke opp ¬og rive ned, ødelegge og bryte sund, bygge og plante.»
11. Herrens ord kom til meg, og det lød så: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en gren av våketreet.»
12. Da sa Herren til meg: «Du så rett; for jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
13. Herrens ord kom til meg for annen gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte; den heller hitover fra nord.»
14. Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken ¬slippes løs over alle som bor i landet.
15. For se, jeg kaller på alle folk i kongerikene i nord, ¬sier Herren. De skal komme ¬og reise hver sin trone like foran Jerusalems porter, mot alle murene omkring og mot alle byene i Juda.
16. Da vil jeg dømme dem ¬for all deres ondskap, fordi de vendte seg bort ¬fra meg, tente offerild for andre guder og tilbad ting ¬de selv hadde laget.
17. Men du skal spenne beltet ¬om livet og stå fram og tale til dem alt det jeg befaler deg. Du skal ikke være redd ¬for dem, ellers vil jeg gjøre deg ¬redd for dem.
18. Se, jeg gjør deg i dag ¬til en fast borg, til en jernstøtte ¬og en bronsemur mot hele landet, mot konger og stormenn i Juda, mot prestene og ¬folket i landet.
19. De skal stride imot deg, ¬men ikke vinne; for jeg vil være med deg ¬og berge deg, lyder ordet fra Herren.