Profeten Jeremia 1 NB

1. Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamins land.

2. Herrens ord kom til ham i de dager da Josjia, Amons sønn, var konge i Juda, i det trettende året av hans regjering,

3. og siden i de dager da Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, og helt til slutten av Judas konge Sidkias, Josjias sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.

4. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

5. Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.

6. Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung.

7. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.

8. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren.

9. Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.

10. Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.

11. Og Herrens ord kom til meg. Det lød så: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne treet*.

12. Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.

13. Og Herrens ord kom til meg for andre gang: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord.

14. Og Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere.

15. For se, jeg kaller på alle folkestammer i rikene mot nord, sier Herren. De skal komme og sette hver sin stol ved inngangen til Jerusalems porter og mot alle dets murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.

16. Og jeg vil avsi mine dommer over dem på grunn av all deres ondskap, fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og tilba sine egne henders verk.

17. Men du skal binde opp om deg og stå opp og tale til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem!

18. Og se, jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot hele landet - mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet.

19. De skal kjempe mot deg, men ikke få overhånd over deg. For jeg er med deg, sier Herren. Jeg vil redde deg.