Profeten Jeremia 11 N11BM

1. Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:

2. Hør ordene i denne pakten! Du skal tale om dem til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem,

3. og si: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten

4. som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

5. Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg: «Amen, Herre!»

6. Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: Hør ordene i denne pakten og lev etter dem!

7. Jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og til denne dag har jeg advart dem sent og tidlig: «Hør på meg!»

8. Men de ville ikke høre, vendte ikke øret til. Alle fulgte sitt onde og egenrådige hjerte. Da lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, den pakten jeg hadde befalt at de skulle holde, men som de ikke holdt.

9. Herren sa til meg: Det er en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant dem som bor i Jerusalem.

10. De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt den pakten jeg sluttet med fedrene deres.

11. Derfor sier Herren: Se, jeg fører over dem en ulykke som de ikke kan slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.

12. Da skal byene i Juda og de som bor i Jerusalem, gå og rope til gudene de tenner offerild for. Men de kan ikke berge dem i ulykkens tid.

13. For du har like mange guder som du har byer, Juda! Og dere har reist like mange altere for Skammen som det er gater i Jerusalem, altere der dere tenner offerild for Baal.

14. Du skal ikke be for dette folket og ikke sette i med klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.

15. Hva har min elskede i mitt hus å gjøre, hun som har lagt onde planer? Kan fete dyr og hellig kjøtt ta bort din ondskap? Da kunne du juble.

16. Herren har kalt deg et frodig oliventre med vakker frukt. Men med et veldig drønn setter han fyr på det så greinene blir ødelagt.

17. Herren over hærskarene, han som plantet deg, truer deg nå med det onde på grunn av det onde som Israels og Judas hus har gjort mot seg selv da de tente offerild for Baal og gjorde meg rasende.

18. Herren gjorde det kjent for meg, jeg fikk vite det. Da viste du meg hva de gjorde.

19. Jeg var lik et troskyldig lam som føres bort til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: «La oss ødelegge både treet og frukten, utrydde ham fra de levendes land så navnet hans ikke lenger blir husket.»

20. Herre over hærskarene, du rettferdige dommer, du som prøver hjerter og nyrer, la meg få se at du tar hevn over dem, for jeg har lagt saken min fram for deg.

21. Derfor: Så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: «Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd.»

22. Derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil kreve dem til regnskap. De unge mennene skal dø for sverd, sønnene og døtrene deres skal dø av sult.

23. Ingen blir igjen av dem, for jeg fører ulykke over Anatots menn i regnskapets år.