Profeten Jeremia 12 N78BM

1. Herre, du har alltid rett når jeg fører sak ¬med deg. Likevel må jeg gå i rette ¬med deg. Hvorfor har de onde lykken ¬med seg, hvorfor er alle de troløse ¬trygge?

2. Du planter dem, og de slår rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.

3. Men du, Herre, ¬ser og kjenner meg, du prøver mitt sinnelag mot deg. Skill dem ut som slaktesauer, og innvi dem til offerdagen!

4. Hvor lenge skal landet sture og alt som gror på marken, ¬tørke bort? Fordi de som bor i landet, ¬er onde, skal både fugl og fe ¬gå til grunne. Folk sier: «Han kan ikke se hvordan det går oss til slutt.»

5. Når du blir trett av å løpe sammen med folk til fots, hvordan kan du da løpe ¬om kapp med hester? Og er du trygg ¬bare i fredelig land, hva har du da å gjøre i Jordans prektige skog?

6. Dine brødre og din fars ætt, selv de er troløse mot deg; de roper etter deg av full hals. Du må ikke stole på dem selv når de snakker vennlig ¬til deg.

7. Jeg har forlatt mitt hus og gitt avkall på min arv. Min elskede har jeg gitt ¬i fiendenes vold.

8. Mitt eget folk er blitt for meg som en løve i tette skogen. De brøler mot meg, derfor har jeg uvilje mot dem.

9. Er mitt folk blitt ¬en spraglet fugl som rovfugler samler seg ¬omkring? La alle villdyr i marken samles, før dem hit, så de kan ete!

10. Mange gjetere har herjet ¬min vingård og trampet ned min odelsjord; de har gjort mitt herlige land til en livløs ørken,

11. til en sturende ødemark; uhyggelig øde ligger det ¬foran meg. Hele landet er lagt øde, og ingen bryr seg om det.

12. Over alle de snaue høydene i ørkenen kom folk som herjet. For Herren har et sverd ¬som fortærer fra den ene landsende ¬til den andre, så ingen skapning finner fred.

13. De sådde hvete ¬og høster torner, de strevde til ingen nytte. De får bare skam av sin avling fordi Herren ¬er brennende harm.

14. Så sier Herren om alle de onde grannefolk som forgriper seg på det landet jeg har gitt mitt folk Israel til odel og eie: Jeg rykker dem opp fra deres jord, og Judas ætt rykker jeg opp midt iblant dem.

15. Men siden, etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg forbarme meg over dem igjen og føre dem tilbake, hver til sin odel og sitt land.

16. Og hvis de da virkelig lærer å gjøre som mitt folk, så de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», likesom de før lærte mitt folk å sverge ved Ba’al, da skal de bygges opp igjen midt iblant mitt folk.

17. Men dersom et folk ikke vil høre, rykker jeg det opp, rykker det opp og gjør ende på det, lyder ordet fra Herren.