Profeten Jeremia 13 N78BM

1. Så sa Herren til meg: «Gå og kjøp deg et belte av lin og spenn det om livet, men la det ikke komme i vann!»

2. Jeg kjøpte da et belte som Herren hadde sagt, og spente det om livet.

3. For annen gang kom Herrens ord til meg, og det lød så:

4. «Ta det beltet du kjøpte, og som du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat; der skal du gjemme det i en bergskorte.»

5. Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.

6. Lang tid etter hendte det at Herren sa til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg bad deg gjemme der.»

7. Jeg gikk til Eufrat og gravde opp beltet og tok det bort fra det stedet hvor jeg hadde gjemt det. Men da var beltet ødelagt og dugde ikke til noe.

8. Da kom Herrens ord til meg, og det lød:

9. Så sier Herren: Slik vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store stolthet.

10. Det skal gå med dette onde folket som ikke vil høre på mine ord, men følger sitt harde hjerte og holder seg til andre guder, som de dyrker og kaster seg ned for, slik som det gikk med dette beltet, som ikke duger til noe.

11. For likesom beltet slutter tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels ætt og hele Judas ætt nær til meg, lyder ordet fra Herren, for at de skal være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg; men de ville ikke høre.

12. Du skal tale dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. Og når de svarer deg: «Vi vet da godt at hver krukke er til å fylle vin på»,

13. skal du si til dem: Så sier Herren: Jeg vil fylle alle som bor her i landet, så de blir drukne, både kongene som sitter på Davids trone, og prestene, profetene og alle innbyggerne i Jerusalem.

14. Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, lyder ordet fra Herren. Jeg vil ødelegge dem uten skånsel, uten medynk eller barmhjertighet.

15. Hør og lytt, la hovmodet fare! Det er Herren som taler.

16. Gi Herren deres Gud ære før mørket faller på, før dere snubler og faller på fjellene når det skumrer. Dere håper på lys, ¬men det skal bli stummende mørke ¬og svart natt.

17. Men vil dere ikke høre på dette, må jeg gråte i det skjulte over deres hovmod, gråte så tårene strømmer ¬fra øyet, for Herrens folk blir ført ¬i fangenskap.

18. Si til kongen og kongens mor: Sett dere på en lavere plass, for nå er den praktfulle kronen falt av hodet på dere.

19. Byene i Negev er stengt, det er ingen som åpner dem. Hele folket i Juda er bortført, bortført til siste mann.

20. Løft øynene og se: Der kommer de fra nord! Hvor er nå den flokken du fikk, de fine sauene dine?

21. Hva vil du si når de du er vant til å ha ¬som venner, blir satt til høvdinger over deg? Da vil du vel gripes av veer, som kvinnen når hun skal føde.

22. Kanskje sier du med deg selv: «Hvorfor skal dette hende ¬meg?» Jo, på grunn av din store skyld ble ditt slep løftet opp og dine lemmer utsatt for vold.

23. Kan en neger skifte hud eller en leopard sine flekker? Da kunne også dere ¬gjøre det gode, dere som er vant til å gjøre ondt.

24. Nå vil jeg spre dem lik halmstrå som fyker av sted ¬for ørkenvinden.

25. Det blir din lodd, ¬din tilmålte del som du får fra meg, ¬lyder ordet fra Herren, fordi du glemte meg og satte din lit til løgn.

26. Jeg skal selv løfte slepet opp over ansiktet på deg, så din skam blir synlig,

27. ditt ekteskapsbrudd, ¬din vrinsking og din skammelige utukt. På haugene og ute på marken så jeg den styggedom ¬du drev med. Ve deg, Jerusalem, ¬som ikke blir ren! Hvor lenge skal dette vare?