Profeten Jeremia 15 BGO

1. Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto for Mitt ansikt, kunne Min sjel ikke vende seg til dette folket. Send dem vekk fra Mitt ansikt, la dem gå bort.

2. Det skal skje: Om de sier til deg: ‘Hvor skal vi gå?’ da skal du svare dem: Så sier Herren: ‘Den som hører døden til, gå til døden, den som hører sverdet til, gå til sverdet. Den som hører hungersnøden til, gå til hungersnøden, og den som hører bortførelsen til, gå til bortførelsen.’

3. Jeg skal hjemsøke dem på fire måter», sier Herren: «Sverdet til å slå i hjel, hundene til å slepe bort, fuglene under himmelen og villdyrene på jorden til å fortære og ødelegge.

4. Jeg skal gjøre dem til skrekk for alle kongerikene på jorden, på grunn av Manasse, Hiskias sønn, Judas konge, for det han gjorde i Jerusalem.

5. For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta av fra veien for å spørre om du har fred?

6. Du har forlatt Meg», sier Herren, «du har vendt ryggen til. Derfor skal Jeg rekke Min hånd ut mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å ha medynk.

7. Jeg kaster dem ut i landets porter med kasteskovl. Jeg skal gjøre dem barnløse. Jeg skal la Mitt folk gå fortapt, for de har ikke vendt om fra sine veier.

8. Jeg skal la deres enker bli mer tallrike enn sanden ved havet. Jeg fører en ødelegger mot dem på høylys dag, mot den unge mannens mor. Brått lar Jeg skrekk og angst komme over dem.

9. Hun som har født sju, svekkes. Hennes sjel utånder. Hennes sol går ned mens det ennå er dag. Hun har fått skam og vanære. Resten av dem skal Jeg overgi til sverdet rett foran deres fiender», sier Herren.

10. Ve meg, min mor, at du fødte meg, en stridens og en trettens mann for alle i landet. Ikke har jeg lånt ut mot rente, og ikke har de lånt til meg mot rente. Men hver eneste en forbanner meg.

11. Herren sa: «Sannelig, Jeg skal fri deg ut til det gode. Sannelig, Jeg skal la fienden bønnfalle deg i den onde tid og i trengselens tid.

12. Kan noen bryte jern, jern fra Nord, og bronse?

13. Din rikdom og dine skatter skal Jeg gi som bytte uten betaling, på grunn av alle dine synder, overalt innenfor dine grenser.

14. Jeg skal la deg dra over sammen med dine fiender til et land du ikke kjenner. For en ild er opptent i Min vrede, den skal brenne mot dere.»

15. Du vet det, Herre. Husk på meg og se til meg, og ta hevn over mine forfølgere for meg. I Din tålmodighet, ta meg ikke bort! Du vet at jeg bærer hån for Din skyld.

16. Jeg fant Dine ord, og jeg spiste dem. Dine ord ble til fryd og glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved Ditt navn, Herre, Hærskarenes Gud.

17. Jeg satt ikke og frydet meg i de lystiges flokk. Fordi Din hånd lå på meg, satt jeg alene; Du fylte meg med harme.

18. Hvorfor er min smerte evig og mitt sår ulegelig? Det nekter å la seg lege. Du er blitt en sviktende bekk for meg, som vann en ikke kan stole på.

19. Derfor sier Herren: «Hvis du vender om, skal Jeg føre deg tilbake. Du skal få stå for Mitt ansikt. Hvis du skiller det edle fra det uedle, skal du være som Min munn. De skal vende om til deg, men du må ikke vende om til dem.

20. Jeg skal gjøre deg til en festningsmur av bronse mot dette folket. De skal stride mot deg, men de skal ikke overvinne deg. Jeg er med deg for å frelse deg og utfri deg», sier Herren.

21. «Jeg skal utfri deg fra de ondes hånd, og Jeg vil løse deg ut av de grusommes grep.»