Profeten Jeremia 18 NB

1. Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren:

2. Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, der vil jeg la deg høre mine ord.

3. Jeg gikk da ned til pottemakerens hus. Og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven.

4. Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det.

5. Og Herrens ord kom til meg, det lød så:

6. Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus!

7. En gang taler jeg om et folk og et rike, og sier at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge.

8. Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

9. Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante.

10. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre.

11. Så si nå til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg danner ulykke for dere og tenker ut en plan mot dere. Omvend dere, hver fra sin onde vei, og bedre deres veier og deres gjerninger!

12. Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, harde hjerte.

13. Derfor sier Herren: Spør blant hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort.

14. Mon Libanons snø går bort på det høye fjellet? Eller vil det kjølige, rennende vannet fra fremmed land tørke bort?

15. Men mitt folk har glemt meg. Det brenner røkelse for de falske gudene. De førte dem til fall på deres veier, de gamle veiene, så de gikk på stier, på uryddede veier,

16. slik gjorde de sitt land til et skremsel, til en evig spott. Hver den som går forbi, skal forferdes og riste på hodet.

17. Som østavinden vil jeg spre dem for deres fienders ansikt. Med nakken og ikke med ansiktet vil jeg se på dem på den dagen ulykken kommer.

18. Da sa de: Kom og la oss tenke ut onde planer mot Jeremia! For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud. Kom, la oss slå ham med tungen og ikke akte på noe av hans ord!

19. Gi akt på meg, Herre! Hør hva mine fiender sier!

20. Skal en gjengjelde godt med ondt? De har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg sto for ditt åsyn og talte godt for dem for å vende din vrede bort fra dem!

21. Gi derfor deres barn til sulten. Gi dem i sverdets vold! La deres koner bli barnløse og enker, og la deres menn bli drept av pesten! La deres ungdom bli slått i hjel av sverdet i krigen!

22. La skrik bli hørt fra deres hus når du lar en fiendeskare komme brått over dem! For de har gravd en grav for å fange meg og lagt skjulte snarer for mine føtter.

23. Men du, Herre, kjenner alle deres planer om å drepe meg. Forlat dem ikke deres misgjerning og utslett ikke deres synd for ditt åsyn, men styrt dem ned for ditt åsyn! Straff dem på din vredes tid!