Profeten Jeremia 2 N78BM

1. Herrens ord kom til meg, og de lød så:

2. Gå og rop ut så det høres i Jerusalem: Så sier Herren: Jeg kommer i hu ¬din ungdoms troskap, din kjærlighet ¬i trolovingstiden, da du fulgte meg i ørkenen, i et land der ingen kan så.

3. Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans avling. Alle som ville sluke folket, ¬måtte bøte; ulykke rammet dem, lyder ordet fra Herren.

4. Hør Herrens ord, du Jakobs ætt, alle slekter i Israels hus.

5. Så sier Herren: Hva galt fant fedrene deres ¬hos meg, siden de gikk bort fra meg og holdt seg til guder ¬som ikke duger, så de ble udugelige selv?

6. De spurte ikke: ¬«Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, et land med stepper ¬og kløfter, et land med tørke og mørke, et land der folk ikke ferdes og ingen mennesker bor?»

7. Jeg førte dere ¬til et veldyrket land, hvor dere fikk nyte frukten ¬og grøden. Men da dere kom dit inn, gjorde dere landet mitt urent og forvandlet min odel ¬til en styggedom.

8. Prestene spurte ikke: ¬«Hvor er Herren?» Og de som sysler med loven, ¬kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene spådde ved Ba’al og holdt seg ¬til gagnløse guder.

9. Derfor vil jeg fremdeles føre klagemål mot dere, lyder ordet fra Herren, ja, føre klagemål ¬mot deres barnebarn.

10. Dra til kitteernes øyer og se, send bud til Kedar ¬og undersøk nøye, ja, se om noe slikt har hendt!

11. Har noe folk byttet bort ¬sine guder – enda de ikke ¬er virkelige guder? Men mitt folk har byttet bort ¬sin ære mot det som ikke gagner.

12. Bli rystet, du himmel, og skjelv av redsel over dette! lyder ordet fra Herren.

13. For to onde ting ¬har mitt folk gjort: De har gått bort fra meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner ¬som ikke holder vann.

14. Er Israel en trell, er han født som trell i huset? Hvorfor er han da blitt røvet?

15. Unge løver brølte mot ham, høyt runget deres røst. Hans land ble gjort til en ørken, hans byer ble brent, ¬så ingen kan bo der.

16. Selv menn fra Nof ¬og Takpanhes har gjort deg skallet.

17. Er du ikke skyld i dette selv fordi du gikk bort ¬fra Herren din Gud den tid han førte deg på veien?

18. Hva hjelper det vel ¬at du drar til Egypt for å drikke vann fra Nilen? Hva hjelper det ¬at du drar til Assur for å drikke vann fra Eufrat?

19. Det er din egen ondskap ¬som tukter deg, ditt frafall som fører til straff. Så må du da skjønne og se hvor ondt og bittert det er at du har gått bort ¬fra Herren din Gud og ikke lenger har age for meg, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.

20. Fra første stund ¬har du brutt ditt åk og slitt dine lenker i stykker. Du sa: «Jeg vil ikke ¬tjene deg lenger.» På alle høye hauger og under hvert frodig tre la du deg ned og drev utukt.

21. Jeg plantet deg ¬som et edelt vintre, en helt igjennom ekte plante. Hvordan er du da ¬blitt forvandlet til villskudd, et uekte vintre?

22. Om du vasker deg i lut og ødsler med såpe, ser jeg likevel din skitne skyld, lyder ordet fra Herren Gud.

23. Hvordan kan du si: ¬«Jeg er ikke uren, jeg har ikke løpt ¬etter Ba’al-gudene»? Se hva du drev med ¬nede i dalen, og forstå hva du har gjort! Du ligner en rask kamelhoppe som renner hit og dit,

24. et villesel, kjent på steppen. Hun snapper etter været ¬i sin brunst; hvem kan temme ¬hennes begjær? De som leter etter henne, trenger aldri ¬å løpe seg trette; i paringstiden ¬finner de henne lett.

25. La ikke din fot bli bar, og spar din strupe for tørst! Men du svarer: ¬«Nei, det er nytteløst, for jeg elsker de fremmede, ¬dem vil jeg følge.»

26. Som en tyv må skamme seg ¬når han blir grepet, skal israelittene stå der ¬med skam, både de selv og deres konger, deres høvdinger, ¬prester og profeter.

27. De sier til treet: ¬«Du er min far» og til steinen: ¬«Du har født meg.» De snur ryggen til meg, ¬ikke ansiktet; men når ulykken kommer, ¬sier de: «Reis deg og hjelp oss!»

28. Hvor er da dine guder ¬som du laget deg? La dem reise seg og hjelpe deg ¬når ulykken kommer! For du har like mange guder som du har byer, Juda.

29. Hvorfor er dere ¬i strid med meg? Dere har alle gjort opprør ¬mot meg, lyder ordet fra Herren.

30. Forgjeves slo jeg sønnene deres, de ville ikke ta imot tukt. Deres eget sverd ¬fortærte profetene som en herjende løve.

31. Dere som hører til denne slekt, gi akt på Herrens ord! Har jeg vært som en ørken ¬for Israel eller som et belgmørkt land? Hvorfor sier mitt folk: ¬«Vi løper dit vi vil, vi kommer aldri mer til deg»?

32. Kan en ungpike ¬glemme sitt smykke eller en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i uminnelige tider.

33. Hvor flink du er ¬til å finne veien når du er på jakt etter elskov! Derfor har du også lært deg å gå på onde veier.

34. Ja, på kappeflikene har du blod av uskyldige fattigfolk, som du ikke har grepet ¬i innbrudd.

35. Likevel sier du: ¬«Jeg er uskyldig; hans vrede har vendt seg ¬fra meg.» Nå stevner jeg deg for retten, for du sier: ¬«Jeg har ikke syndet.»

36. Å, hvor lett du tar det med å velge en annen vei! Men også av Egypt får du skam, slik som du fikk det av Assur.

37. Også derfra må du gå med hendene over hodet. For Herren har forkastet dem som du setter din lit til; du får ingen nytte av dem.